Det er vanskelig å si når det hele begynte men sannsynligvis må en noe tilbake i tid for å finne tidspunktet for når Norge startet utviklingen av «knebøysamfunnet». Noen vil nok mene at Axel Sandemose satte ord på serviliteten da han i 1933 beskrev Janteloven i boken «En flyktning krysser sitt spor». På engelsk bruker en ofte uttrykket «bending backwards» som med norsk oversettelse (bøye bakover) høres noe tafatt ut, men det er for mange nettopp det som beskriver hvordan vi opptrer som nasjon.
Vi blir ofte oppfattet som tilbakeholdne, kjølige og lett avvisende, men likevel høflige. Av unntakene er naturligvis 17. mai. Da viser vi uten blygsel samhørighet, og er bortimot overpatriotiske. Eller når det gjelder skisport. Da er vi umedgjørlige konkurransedyr og forventer norsk tapetsering av medaljepallen.
Samfunnsutvikling
I en tid hvor det norske innbyggertallet har en formidabel økning på grunn av innvandring, og hvor ordet «kultur» settes enten foran eller bak de fleste substantiver, er det rimelig å spørre hva som egentlig er norsk kultur. Det er allment akseptert at kulturbegrepet hva angår nasjonalidentitet blant annet omfatter felles vaner, normer, regler, tradisjoner og verdier.
I Norge har man hatt forståelse og aksept for et levesett innenfor felles rammer som har bidratt til at samfunnskulturen har fått utvikle seg i fred og fordragelighet. Over tid har dette sementert seg ytterligere, inntil det nærmest har blitt en del av våre nasjonale gener. Nordmenn har vært samlet rundt en felles nasjonal identitet hvor vi har kunnet gjenkjenne hverandre, følt tilhørighet og slektskap som vi ubetinget har vært lojale mot.
Internasjonalt har vi blitt sett på som en homogen, fredselskende, rik og kanskje noe sidrumpa nasjon som har bosetning i et av verdens vakreste land. Der vi tidligere ble oppfattet som ærlige og hardt arbeidene folk, har nok oppfatningen endret seg i og med at vi er de som jobber minst, er mest syke og har flest folk på trygd sammenlignet med andre europeiske land.
Våre største byer har mistet sitt «særnorske preg» da de nå ligner på alle andre europeiske byer. Det er de samme navnene på butikkene, kaffebarene, og klientellet som frekventerer etablissementene er identiske med de som stirrende inn i en smarttelefon haster rundt i enten London eller Roma.
Krav til innflyttere
Det skal lite til å forstå hva som er årsaken. Norge, en liten nasjon som var fire millioner innbyggere har på kort tid blitt til fem millioner, uten at vi har fått tid til å trekke pusten. Ei heller ble der lagt opp noen kjøreregler for hvordan utvidelsen av folketallet skulle skje, slik som det har vært og fremdeles er i f.eks Australia, Canada og USA. Nevnte land ønsker fremmede velkommen som innvandrere, men har krav til utdannelse, økonomi og språkkunnskaper. I Norge, hvor politikere styrt av selvutslettende ideologier har fått råde, teller vi bare hoder og bryr oss lite om hva som er inni dem.
De opprinnelige «nasjonale genene» har blitt uttynnet i den forstand at individer fra fremmede kulturer har takket ja til invitasjonen fra servile norske politikere og har krysset grensen og krevd sin plass i den norske faunaen. Nordmenn flest er gode mennesker som blåser i hvor folk kommer fra og hvilken farge de har på huden. Nordmenn forventer derimot at nye landsmenn skal ta del i det norske, ha de samme pliktene som etnisk norske og ikke bare rettighetene.
«Multikultur» eller «Fremmedkultur»
Ordet multikulturell blir stadig mer brukt. Der er de som mener at Norge skal være multikulturelt, hva i all verden det måtte bety. I en tid hvor myndigheter verden over ser ut til å akseptere at man kan operere med flere «identiteter» må det være lov å spørre om det vil bli fritt å velge hvilken kultur en vil tilhøre, la oss si f.eks på en fredag? Nei, la oss kalle det som kommer over grensen for hva det er, nemlig «fremmedkultur». Det vi forventer er at når de først har valgt Norge som hjemland så skal deres lojalitet først og fremst være til Norge.
Dessverre viser det seg til stadighet at dette ikke er tilfelle og hva verre er, vi ser ikke ut til å bry oss nevneverdig om at det norske samfunnet blir utnyttet økonomisk. I hvert fall ikke av de som treffende ble kalt «godhetstyranner». Nordmenn blir av fremmedkulturelle betraktet som tåper. Eller for å bruke det amerikanske uttrykket: «like shooting chickens in a barrel». Det norske systemet fungerer som Sareptas krukke, voktet av idioter.
Nå er det hele tre år til neste valg. Den som ønsker å styre landet etter det valget blir nødt til å sette tre saker på dagsordenen. 1. EØS/Schengen, 2. Innvandring og 3. Repatriering.