Vi trenger å gjenoppta og utvide sesongølene ved å introdusere eldre og nye tradisjoner. Alle kjenner juleøl og sommerøl. Det er en tid siden det var påskeøl i butikkene. Mens i andre land er dette fortsatt levende. I eldre tider hadde vi barnsøl (barsel) for fødsel eller dåp. Gravøl er kjent kun som et ord, ikke som en tradisjon. Vi hadde tradisjoner med bryllupsøl, ferdarøl, velkomstøl osv. Det var også forbud om å ikke brygge øl. Fy den som sluntra unna. Da mistet man alt man eide.
Man bør også drikke øl grunnet at man da får bedre helse. Selveste Anthony Bourdain (RIP) i en av episodene fra serien «No Reservations» smakte med grøss på brus. Han tok opp sitt øl og sa at dette er mye sunnere. Det har han selvsagt rett i. Brus er ikke sunt, øl er det. Selv avholdsbevegelsen oppfordret tidligere folket til å drikke øl. Øl er å drikke brød, det er en sunn næring alle trenger. Selvsagt vil det være noen som ønsker å knaske på en tørrkjeks, drikke askeavkok og ha mentale problemer. La dem bare ha sine egne problemer for seg selv. Slike skal vi aldri høre på.
«Uten malt til drikke duger helten ikke»
Vi kjenner til uttrykket «morgenbayer» når vi skal snakke noe nedverdigende om utsagn fra dansker. Men en slik tradisjon bør vi fremme. Ikke bare fordi det er sunt, men også for å terge dem som ikke tåler synet av tradisjoner. Vi husker bråket da to alkoholfrie øl ble lasert som «kjørepils» av Sagene og av matvarekjeden Ultra, tappet av Arendals Bryggeri. Der argumentet var at det vekker feil assosiasjoner. Hvorfor skal vi ta hensyn til folk med åpenbare store mentale lidelser? At slike skal diktere hva vanlige folk skal gjøre og ikke gjøre er ikke fornuftig. Har de et problem så søk hjelp*. Ikke plag oss med deres egosentriske lidelser. Har laget en kort artikkel om hvorfor man ikke skal drikke energidrikker, drikk heller øl. Der tar jeg fram f.eks. den belgiske bordøl. Som vi også kan ta til oss, for store og små. Det er logisk at vi har frokostøl og lunsjøl. På vei til et sted kan man gjøre som Danmark, ta med seg en «spaserpils».
Vi ser av og til at det lages «middelalderøl», noe som er positivt. Da får folk innblikk i de smaker som fantes på den tiden. Dog det er et problem at mye av «krydderet» var hemmelig, derfor blir det ofte mye gjetting. For «middelalderøl» ble det ikke brukt humle, men en krydderblanding for å få bitterhet, slik som pors. Krydderblanding kalles for gruite/gruit/grut. I tidligere tider i England skilte de mellom Ale (øl uten humle) og Beer (øl med humle). Mens under introduksjonen til mer vitenskapelig metode for ølbrygging var det onde tunger som mente at disse kjemikere benyttet strykning for å spare penger.
I Norge har man introdusert Oktoberfest, noe som er positivt. Men vi bør også bør lage eget øl til bloting. Også andre eldre tradisjoner vi hadde bør gjenopptas. Vi bør også ta opp tradisjonen med «maibokk» for å ta vare på den norske bokkøl. Vil trenger å fremme tradisjoner til høsting av bær og frukt. Alt fra «blåbærøl», «kirsebærøl» og «epleøl» til «honningøl» bør vi starte med, slik øl faktisk produseres i andre land. Mens under birkebeinerrittet kan det serveres «birkeøl».
Vi bør også hylle våre norrøne guder med forskjellige øl. Der spesifikke dager for gudene blir plukket ut. Øl for Odin (15. april), Tor (10. september) og andre hellige guder. Vi må heller ikke glemme de hellige dyrene, som Hugin, Munin, Gere, Freke, Slepner, Midgardsormen og så videre. Den hellige Særimne blir hyllet ved å drikke «Særimne-øl» og spise gris, for å følge tradisjonen i Valhall. Alver og vetter huskes med et «alveøl» og «vetteøl».
På en konferanse i USA under halloween fikk alle øl med halloween som tema. Ikke en dum ide. For slikt øl kan man bruke gresskar som smakstilsetter eller følge «trick or treat»-tradisjonen. Jeg ser at vi til dels har tatt til oss den fransk-belgiske sesongøl «saison», en form for sommerøl. Mens vi i Norge kan ha «slåttonnaøl» for å leske seg for slått av gresset til dyrefor. For en varm høst tar man seg en «Indian summer-øl».
Til nyttår kan vi ha et «Nyttårsøl». Som et tips kan man bruke ideen fra Belgia der Geuze/Gueuze eller Bière de Champagne er passende.
«Høstøl» som danskene har bør vi selvsagt ta til oss. Et «vinterøl» for å varme oss er nytting. I Belgia har man et øl som skal serveres varmt. Glühkriek serveres på temperaturen 45 grader celsius. Noe underlig vil folk flest tro. Men det er ikke helt så uvanlig. I England kunne man ha en ølsko av metall som man plasserte i peisen for å varme opp ølet. Her kunne man ikke klage på at ølet var varmt, men for varmt. De som har lest «Asterix og Obelix hos britene» husker «husk å drikke opp ølet før det blir for kaldt». Et øl for å hylle den første snøen med et «snø-øl».
*Det er klart at noen får problem med å drikke øl. Men det er ikke ølet som er problemet, men den person som ikke kan styre seg. Spesielt de som higer etter å få en rus. Slike bryr seg ikke om hva de tar til seg. De er villig til å ruse seg på avføring. Så hvorfor skal vi bli hindret av å nyte øl fordi noen har et problem å styre seg?