Tross russisk motstand får Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) mandat til å identifisere hvem som står bak bruk av slike våpen.
Det ble besluttet på et ekstraordinært møte mellom OPCW-landene i Haag. Av medlemslandene som var til stede, stemte 82 for forslaget, mens 24 stemte imot.
Statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet var på plass fra Norge under OPCW-møtet og gjorde det tidlig klart at Norge støttet å utvide organisasjonens mandat.
Norges ambassade i Haag gir uttrykk for at de er fornøyde med utfallet av onsdagens avstemning.
– OPCWs medlemmer har med dette tatt en målrettet og nødvendig beslutning i arbeidet med å avsløre hvem som står bak kjemiske angrep, sa Norges ambassadør Martin Sørby etter avstemningen.
Tidligere har OPCW gransket påstått bruk av kjemiske våpen, men uten å trekke konklusjoner om hvem som eventuelt har brukt slike våpen. Storbritannia har ønsket en endring på dette, og sto bak forslaget om å utvide OPCWs mandat.
Landet anklager Russland for å ha forsøkt å drepe den tidligere dobbeltagenten Sergej Skripal med nervegift i Salisbury i mars, noe myndighetene i Moskva bestemt har avvist.
OPCW har slått fast at det ble brukt nervegift i attentatet, men har ikke identifisert hvor stoffet kom fra eller hvem som sto bak.
Gjentatte rapporter om bruk av kjemiske våpen i krigen i Syria var også en del av bakteppet for OPCW-møtet, samt giftattentatet på halvbroren til Nord-Koreas leder Kim Jong-un, Kim Jong-nam, i Malaysia i februar i fjor.
For at det britiske forslaget skulle bli vedtatt, måtte to tredeler av medlemslandene til stede stemme for.
Russland, som har blokkert flere forsøk på å utvide OPCWs mandat i FNs sikkerhetsråd, var klare på at de ville stemme nei.
– Britene ønsker å gi OPCW samme makt som FNs sikkerhetsråd, men vi mener at det kun er Sikkerhetsrådet som skal ha slik makt, sa lederen for den russiske delegasjonen i Haag, Georgij Kalamanov.
Også Syria og Iran var sterke motstandere av forslaget.
NTB-AP-AFP
(©NTB)