– Samarbeid med våre nærmeste allierte er viktig, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, da Norge undertegnet den såkalte JEF-avtalen i London torsdag.
Norge har vært medlem av NATOS ni land store hurtigreaksjonsstyrke Joint Expeditionary Force (JEF) siden 2015. Samarbeidsavtalen som landenes forsvarsministere undertegnet torsdag markerer at JEF nå er operativ etter åtte års planlegging.
Den britiskledede styrken er etablert for å «øke europeisk andel av transatlantisk byrdefordeling, samt evnen til bi- og flernasjonalt samarbeid, i krisesituasjoner». Ved siden av Storbritannia og Norge inngår Nederland, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Sverige og Finland i JEF-samarbeidet.
– Nå står vi rustet mot enhver fare. Målet er å samle likesinnede nasjoner som har jobbet og slåss sammen i mange ulike deler av verden. Vi erkjenner at verden blir et stadig mer utrygt sted. Tanken er å sørge for at vi vil være i stand til å forsvare oss mot disse truslene, sa britenes forsvarsminister Gavin Williamson.
– Dagens situasjon, med mer uro i verden, gjør at det er viktig at vi samarbeider med våre nærmeste allierte, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) da undertegnelsen var et faktum.
Utover det mener Bakke-Jensen at det viktigste ved JEF er graden av fleksibilitet. De potensielt over 10.000 mannskapene er nemlig myntet på mer enn konflikt.
– Nå har vi noe fleksibelt å bruke ikke bare i en militær operasjon, men i en humanitær operasjon eller under andre katastrofer, sier den norske forsvarsministeren.
– Når og hvor skal JEF settes inn?
– Det vil være ved behov. En lignende organisasjon er brukt allerede, under ebolaepidemien i Sierra Leone. Da gikk mange land inn og organiserte seg på denne måten. Den kan brukes – vi kan bruke den som modell når vi øver, og vi kan bruke den hvis det skulle trenges.
Det såkalte toprosentmålet ble tema da Bakke-Jensen møtte norsk presse i Lancaster House i London. I 2014 ble NATO-landene enige om å bevege seg mot et mål om å bruke 2 prosent av sine respektive bruttonasjonalprodukter til forsvar innen 2024. Nylig kontaktet USAs president Donald Trump statsminister Erna Solberg for å få Norge til å forplikte seg før de to møtes under sommerens NATO-toppmøte i Brussel.
– Hvilke, hvis noen, konsekvenser får JEF for dette målet?
– Det får ingen umiddelbar matematisk konsekvens. Men byrdefordeling er et begrep som kan utvides utenfor prosentregelen. Når vi samarbeider bedre, evner vi også å være bedre til stede. Dette er en viktig del av byrdefordelingen, sier Bakke-Jensen til NTB.
(©NTB)