Rødt vil kjempe for en ny arveavgift og økt formuesskatt og stiller klare krav for å samarbeide med Arbeiderpartiet.
– Får vi gjort noe med sosial dumping? Får vi stanset velferdsprofitørene? Får vi en politikk for mindre forskjeller? Svarene på det blir avgjørende for oss, sier Moxnes på spørsmål om hva han vil ha i retur for et samarbeid med Ap.
– Ap må finne ut hvilken politikk de vil føre. Men jeg tror mange merket seg før valget at de stengte døren for oss og åpnet for Venstre. De snudde dermed ryggen til landets fagorganiserte, sier Rødt-lederen til NTB.
Moxnes hevder velgerne er enige med Rødt i at velferden skal være fri for profitt. Når det gjelder sosial dumping viser han til LO som en mektig alliert og beskriver EØS-avtalen, som Rødt er mot, som et problem.
– Også stadig flere i LO og Ap ser dette, sa Moxnes på sin oppsummerende pressekonferanse torsdag.
Rødt flyr høyt på målingene og frir til velgerne med et budskap om at Norge trenger en ny arveavgift og økt formuesskatt for å bekjempe ulikhet.
– Skal vi få mindre forskjeller og færre fattige i Norge, må vi jevne ut de økonomiske ulikhetene. De siste årene har det vært ført en systematisk politikk for å øke forskjellene gjennom skattekutt til de rikeste. Det må snus, sier Moxnes.
Rødt-nestleder Marie Sneve skisserer hvordan partiet konkret i budsjettarbeidet til høsten vil jobbe for å gjeninnføre en form for arveavgift, som regjeringen fjernet for flere år siden, og øke skatten på formue.
– Vi trenger en modell for en ny arvingskatt – eller dynastiskatt om du vil – som er mer omfordelende og progressiv enn den arveavgiften vi hadde, sier Sneve.
– Det andre er at vi mener formuesskatten må tilbake, men kanskje i en ny form.
Hun viser til at regjeringen har kuttet formuesskatten med flere milliarder, penger Rødt heller vil bruke på barnehager, sykehjem og i kommunene.
Av viktige gjennomslag etter ett år på Stortinget trakk Rødt-ledelsen fram mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug, som til slutt endte med at Frp-politikeren gikk av som justisminister. Også rollen partiet har spilt i saken om å sikre god flyambulanseberedskap i nord, ble trukket fram.
Rødt er dessuten stolt over å ha bidratt til innstramming på innleie av arbeidskraft, en sak statsminister Erna Solberg (H) nylig beskrev som det vanskeligste nederlaget å svelge.
Samtidig erkjenner Rødt at partiet ikke klarte å få stanset norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer. Rødt fikk heller ikke tilslutning til å kutte i lønnen til stortingspolitikerne, og partiet har ikke fått gjennomslag for profittfri velferd.
Likevel har det siste året vært en gedigen opptur for partiet på meningsmålingene. Så langt i juni har Rødt en gjennomsnittlig oppslutning på 4,9 prosent, noe som ville gitt åtte mandater på Stortinget. Samtidig har antallet medlemmer økt kraftig, fra 3.300 i fjor til over 6.000 nå.
(©NTB)