Erna Solberg stiller seg positiv til EU sin plan om asylmottak i Nord-Afrika. Men Amnesty ser på en slik plan som helt borti natta, og vil heller ta inn flere flyktninger. De mener det er vår plikt, og at alt annet er «ansvarsfraskrivelse». De bryr seg ikke om oss nordmenn, det er kun snakk om utlendingers rett til å til å ta del i vår velstand. Den vi har jobbet hardt for å bygge opp.
Retorikken deres ovenifra og ned – hvis du ikke vil så skal du:
– Vi er ekstremt skeptiske til å opprette europeiske asylmottak i Nord-Afrika. Den viktigste grunnen er den lett gjennomskuelige baktanken: Den eneste ærlige begrunnelsen er at vi ikke vil ha disse menneskene her, sier generalsekretær i Amnesty John Peder Egenæs til Dagsavisen.
Har Egenæs noen gang sett seg selv i speilet og spurt: hvorfor vil ikke vi ha dem her?
Da ville det ha kommet opp en rekke argumenter, slik som: Altfor mange vil ikke la seg integrere, få tenker på å få seg en jobb, de ender på trygd og det koster oss skjorta. Fra 2005 til 2014 kom regnestykket opp i 205 milliarder. Det er langt over 20 milliarder i året, i sammenlikning bruker vi 16,4 milliarder på politi og påtalemyndighet. En ikke-vestlig koster i snitt 4,1 millioner. En somalier som henter ektefelle i hjemlandet koster 9 millioner. I Oslo har det vært store demografiske endringer, nordmenn flytter ut og innvandrere flytter inn. Vi har skoler der det knapt går norske elever.
Men det er vel å anta at han neppe har tenkt den tanken, Amnesty tjener ikke penger på det. Millionene ligger i å snakke til oss med pekefingeren, si at det er krise, at vi må brette opp ermene, igjen.
Det er flere fordeler ved å ha mottak i Nord-Afrika: Da unngår de den farefulle overfarten i båt. Vi får en bedre kontroll på hvem som er reelle flyktninger. Vi får en samkjøring i EU. Og ikke minst, kostnadene er lavere i sammenlikning med her hjemme. Altså vi kan hjelpe mange flere. I dag er for det meste bare de som har råd til å betale menneskesmuglere som søker om asyl i Norge.
Men for Amnesty er det «ansvarsfraskrivelse» å hjelpe mange. De vil heller gi gullkortet til noen få.