Det å kritisere Pride og LHBT-bevegelsen (eller LHBTQI som det nå så fint heter) er ikke helt enkelt, dersom man vil unngå å fremstå som homofob eller trangsynt. Men det er viktig å skille på kritikk av overseksualisert oppførsel på den ene siden, og voksne menneskers valg av frivillige sexpartnere på den andre siden.
Samfunnet vårt tar ikke skade av at en liten minoritet i velger å ligge med samme kjønn, eller at en enda mye mindre minoritet velger å leve som om man var det motsatte kjønn. Vi er et fritt samfunn, staten har ikke noe med å legge seg bort i hva voksne frivillige gjør på egne soverom. Den homofile minoriteten er ikke i nærheten av å true menneskehetens overlevelse.
Men, det er behov for å arrestere Pride og LHBT-bevegelsen på noen punkter. Delvis fordi bevegelsen er svært politisert og venstrevridd, og delvis fordi den har vist seg lite kapabel til å håndtere motstridende politiske meninger, ubeleilige fakta og kritiske spørsmål.
Er du en del av bevegelsen holder det ikke å akseptere at noen er homo eller «bytter» kjønn. Du skal akseptere hele det politiserte evangeliet. Det innebærer blant annet at man må ta folks kjønnsidentitet på alvor, uansett hvor lite støtte disse har i forskningen. Dersom du står fast ved at det kun finnes to kjønn for eksempel, da er du også en av de intolerante.
– Du tar ikke transpersoners kjønnsidentitet på alvor, sa en av disse «ikke-binære» til meg, etter at jeg hadde konstatert den sjokkerende sannheten om våre to kjønn.
I det hele tatt har denne bevegelsen utviklet seg i en så ytterliggående retning at det blir vanskelig å ta det hele seriøst, også for mer «tradisjonelle» homofile og transpersoner. En del opplever Pride-paraden som flau, karikert eller til og med fjollete. Det finnes faktisk de homofile som mener at Pride gir homofile et dårlig rykte, og det er kanskje ikke så merkelig.
I paradene er en del gjerne halvnakne. Noen går rundt og vifter med sexleketøy. Igjen, vi er et fritt samfunn, det er ikke ulovlig og bør nok ikke være der heller. Men det er forståelig at mer allminnelige homofile synes det er pinlig at det er slik dagens homobevegelse velger å manifestere seg selv. Og hva er det godt for?
– Hvordan skal man få aksept når man flyr i et politisk tog, med sexleketøy og iført sorte skinnklær, rosa boa, høye heler, parykk og korte skjørt? Noen homofile svarer at det handler om å være seg selv, men er man ikke seg selv dersom man dropper en del av de verste innslagene som f.eks å dra hverandre i hundebånd gatelangs?, spør den homofile bloggeren Sigurd, som også stiller stiller seg undrende til om seksuell legning er noe å være stolt over.
For en stund siden var det mange som reagerte på at norske barn blir foret med LHBT-propaganda i barnehagene. Det er all grunn til å være skeptisk til slikt. Før eller siden vil barna lære at det finnes menn som liker menn, det er ikke selve kunnskapen om homofili eller transeksualisme som er problemet her.
Imidlertid er det utrolig viktig at vi sier klart ifra til LHBT-bevegelsen om å ligge unna barn. Ikke fordi det er noe galt i at noen er annerledes. Det er helt unaturlig å begynne å snakke med småbarn om seksualitet. Nettopp dette aspektet synes å ha blitt helt glemt i debatten, da fremst av de som har forsvart denne praksisen. Allminnelige foreldre snakker ikke med barna sine om seksualitet før langt inn i barneskolealder, noen kanskje mye senere.
Det er absolutt ikke første gangen den mest ytterliggående fløyen i LHBT-bevegelsen kynisk har rettet seg mot barn. På YouTube finnes det videoklipp som tar for seg alle fargene i regnbuen, «ikke-binære», homoseksualitet og alt i mellom, i «barnevennlig» format. Mens islamkritiske YouTubere blir fratatt muligheten til å tjene penger på sine videoer, og får sitt innehold sensurert, får disse LHBT-pedagogene fritt leide til å rette sin propaganda mot barn.
På hvilken måte er Pride til hjelp for homofile? Hvordan hjelpes homofile som lever med undertrykkelse, vold og sosial kontroll av at frie, norske homser danser halvnakne rundt i Oslos gater med dildo og rosa fjærboa?