Avsperret område i Malmö, Sverige. Foto: Johan Nilsson/TT / NTB scanpix

Den kjente svenske forfatteren og journalisten Lars Åberg har i sin bok Framtidsstaden tatt for seg situasjonen i Malmö, Sveriges tredje største by, som blir stadig mer segregert og preget av gjengkriminalitet.

I en artikkel publisert i danske Weekendavisen skriver Åberg at fremtiden har kalasjnikover i baksetet. Han beskriver et svært dystert bilde av Malmö. Kriminelle gjenger utgjør en egen maktfaktor. Dette kommer til uttrykk blant annet ved at prisene på varer og tjenester i blant er unaturlig lave, fordi den svarte økonomien, som drives i regi av gjengene, har ekspandert kraftig.

Malmö ligger før resten av Sverige i utviklingen av det multikulturelle samfunnet. Åberg skriver at de lokale politikerne, som har utpekt byen som en fremtidsby, har sett seg blinde på Øresundsforbindelsen. Ikke har de villet snakket om de fallende skoleresultatene, gjengkriminaliteten, boligmangelen eller antisemittismen.

Kommunens sosialdemokratiske ordfører, Katrin Stjernfeldt, inntar ifølge Åberg en virkelighetsfjern innstilling.

– Hun har i likhet med mange av sine partikollegaer vært mer opptatt av Malmös image, enn hun har vært villig til å forholde seg til virkelighetens Malmö.

– Når seks personer skytes ned på en offentlig gate midt i byen, gir det gjenlyd i svensk samfunnsdebatt. Det blir en slags reality-check. Hvorfor tillater man at det går så langt?, spør Åberg.

Han skriver at den nye kriminaliteten er importert, og har sin opprinnelse i Midtøsten og på Balkan. De kriminelle organisasjonenes operasjoner i området merkes i lokalmiljøet, ikke minst på grunn av den siste tidens skyteepisoder.

Når kriminelle gjenger overtar forretninger fortsetter alt tilsynelatende som vanlig. Butikkene er åpne, og det handles som normalt. Ved et tilfelle ble en butikkeier skutt ihjel, bare uker etter at politiet hadde gitt opp en etterforskning av gjengmedlemmene som hadde overtatt butikken. Noen måneder senere ble en bombe sprengt på fortauet foran den samme butikken.

I boken Framtidsstaden beskriver Mikael Johansson, som er sikkerhetsansvarlig i Malmös forvaltning, hvor mye mer brutal volden er blitt de siste tretti årene. Til å begynne med handlet det om slag og spark, så knivvold, og nå skyter man mot hode. Gjengene har siden 90-tallet nær sagt utelukkende bestått av innvandrerungdom.

– Mange av dem som stod der sent på kvelden var svært unge, helt ned i tiårsalderen, heter det i uttalelsen fra Johansson.

Selv om fengsling sørger for å få gjengmedlemmer bort fra gatene i en tid, er det ikke en varig løsning på problemene. I miljøet er det ærefullt å ha sittet lenge inne, og tiden i fengselet brukes til å skaffe nye kontakter og å stige i hierarkiet.

– De kommer inn i fengslene som harde negler og ut igjen som monstre, har en kriminalbetjent beskrevet i Åbergs bok.

Politisjefen i Malmö, Stefan Sinteus, beskriver en kriminalitet som er synlig, men også underjordisk. Ordinær virksomhet og aktivitet blir som et slags rollespill for en skyggeverden der helt egne maktstrukturer råder. Det er umulig å si hvor mange som oppholder seg i byen ulovlig.

– Normalt opplyser man hvor man bor, og så blir man registrert i folkeregisteret på den gjeldende adresse. Men nå kan det være registrert tyve personer på samme adresse, og ingen vet hvem som rent faktisk bor der, opplyser Sinteus i boken Framtidsstaden.

Lars Åberg konkluderer med at det ikke lenger er mulig å legge sosioøkonomiske faktorer til grunn som forklaring på problemene.

– Men det er riktig å si at Malmö som by er blitt mentalt fattigere og sosialt mer ustabil, i etterkant av at parallellsamfunnene har bredt om seg. Utryggheten siver ut i alminnelige menneskers hverdag, og det samme gjør kynismen: La dem bare slå hverandre ihjel, tenker man.

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]