Adolf Hitler med Hjalmar Schacht, riksbankens president, under seremonien for legging av grunnstenen til byggingen av den nye tyske riksbanken i Berlin, Tyskland, den 5. mai 1934. Foto: AP

Etter at Tyskland tapte WW1 så ble landet ilagt et krigsoppgjør som sendte landet inn i en umulig situasjon. De allierte krevde 132 milliarder gull-mark av Tyskland som selvsagt ikke hadde muligheter til å innfri kravet.

Hva ble egentlig konsekvensene?

Rudolf von Havenstein ble utnevnt til sentralbanksjef i Tyskland i 1908. Hans regime skulle ende i katastrofe 15 år senere. Havenstein hadde en suveren stilling som ga ham full frihet fra politikerne.

I forbindelse med WW1 opphevet Havenstein gullstandarden for å kunne finansiere og forlenge krigen. Dermed kunne Havenstein fritt bruke seddelpressen. På dette tidspunkt var $ = 4,85 mark. Dette var starten på Havensteins bruk av seddelpressen.

WW1 endte den 11. november 1918 klokken 11 og Tyskland ble til Weimar republikken. Versailles avtalen ble undertegnet i juni 1919. I oktober 1919 holdt Hitler sin første tale for en liten forsamling og en måned senere ble Weimarrepublikken en realitet. I desember 1919 kom det ut en bok forfattet av John Maynard Keynes hvor han advarte mot å belaste tyskerne med en økonomisk straff.

Hitler fortsatte sin politiske virksomhet foran stadig større forsamlinger. I februar 1920 var $ = 100 mark. Inflasjonen begynte å ta tak, og i mars 1921 var $ = 260 mark.

Så i mai 1921 presenterte de allierte sitt endelige krav mot tyskerne som var på 132 milliarder gull mark, og som kom i form av et gjeldsbrev med 6% rente. På dette tidspunkt hadde arbeidsledigheten eksplodert og Weimarrepublikken hadde 2,5 millioner arbeidsledige. De allierte sørget også for å styrke Havensteins uavhengighet slik at han ble umulig å fjerne.

I desember 1922 var $ = 6 800 mark. Det går en selvmordsbølge i republikken blant mennesker som ikke ser noe håp.

I juni 1923 hadde hyperinflasjonen virkelig tatt tak og $ = 193 000 mark. Havenstein nekter å endre politikk og ettersom han ikke kan fjernes opprettes en alternativ valuta, Rentenmark, ledet av Hjalmar Schacht, uten at dette får noen umiddelbar effekt.

Samme måned forsøker Hitler et kupp som mislykkes og som fører han til fengsel, hvor han skriver boken «Mein Kampf».

Det økonomiske kaos etter WW1 med uoverkommelig gjeld skapte en politisk platform for Hitler. Men det skulle gå ti år fra kuppforsøket i 1923 til han ble kansler.
 
I november 1923 døde Havenstein, og Hjalmar Schacht kunne endelig overta rollen som sentralbanksjef. Hyperinflasjonen ble endelig beseiret i januar 1925 hvor $ = 4 Reichsmark.

De neste årene ble bedre for Weimarrepublikken, med fallende arbeidsledighet mye takket være kapitalinnstrømming fra utlandet. Men i 1930 ble det ny krise forårsaket av krakket i USA i 1929. Utenlandsk kapital flyktet og de dårlige tidene kom tilbake. Hitler fikk på nytt økende oppslutning og i 1932 hadde Weimarrepublikken på nytt 5,1 million arbeidsledige, og i mars 1933 får Hitlers parti 48% av stemmene.

Dette ble slutten på Weimarrepublikken og starten på Det tredje riket.

Så kommer det en ny periode med økonomisk oppgang, men i januar 1939 sender sentralbanksjef Hjalmar Schacht et brev til Hitler hvor han skriver at Det tredje riket er insolvent og at alle gullreserver er borte. Schacht ber om en ny politikk for en gjeldstynget nasjon, men Hitler misliker budskapet og fjerner ham.

Det som så skjer kostet 60 millioner mennesker livet.

Gjeldsproblemene og hyperinflasjonen etter WW1 banet vei for Hitler. Seddelpressen muliggjorde finansiering av WW1, men forårsaket også hyperinflasjonen på 1920-tallet som ødela nasjonen. Aggressiv pengepolitikk i USA i tiåret frem til 1930 dro også med seg Weimarrepublikken ut av elendigheten, men kollapsen i oktober 1929 rammet nådeløst og bidro til at Hitler kunne overta all makt i 1933. Denne makten ble konsolidert ved hjelp av gjeld inntil det stoppet i 1939. Da måtte Hitler ekspandere for å bli kvitt gjelden.

Hitler og gjeldseddelpressen gikk hånd i hånd i forskjellige varianter, og spørsmålet man må stille er om den oppbygging av gjeld vi ser i dag blir uten konsekvenser for fremtiden.

I dag har vi en fryktløs holdning til gjeld fordi vi har levd lenge med rikelig likviditet og lave renter. Men hva skjer hvis gjeldsbelastning begynner å true vår velferd og sikkerhet? Hva med en gjeldsbelastet nasjon som aggressivt ser etter muligheter til å slette sin gjeld? Hva blir konsekvensene hvis Italia misligholder en statsgjeld på € 2 350 milliarder og en Target 2 gjeld på € 426 milliarder? Vil da andre kreditornasjoner reagere? Hva vil man gjøre for å gjenvinne sine verdier? Vil det skje i fredfulle siviliserte former?