Grønn resirkuleringspolitikk dreper havene med plastforurensning, konkluderer en rapport utarbeidet av en finsk helseekspert, gjengitt i Breitbart. Rapporten, skrevet for Global Warming Policy Foundation av Mikko Paunio, professor i allmenn epidemiologi ved Helsingfors universitet, heter «Save the Oceans – Stop Recycling Plastic».
«Tittelen kan høres merkelig ut for vanlige mennesker, men det triste faktum er at den globale ‘resirkuleringsindustrien’ har bidratt betydelig til det marine plastproblemet», skriver han. Den bygger på en idelogi lansert av Gro Harlem Brundtland:
«Jeg har satt resirkulering i anførselstegn, fordi det bare er en liten brøkdel av plast som gjenvinnes fra forbrukeren: Materialet som er samlet er skittent og så blandet at det er umulig å produsere det høye råmaterialet som kreves for eksempelvis matinnpakningsindustri. Det meste av gjenvunnet plast blir bare brent eller dumpet: på land, i elver, eller til og med direkte i havene. Uten evne til å gjenvinne avfall i tråd med de målene som er pålagt dem velger rike land å dumpe plast, papir og papp på fattige land, særlig Kina. Lavere miljøstandarder i mye av Asia har gjort det billigere å håndtere avfall der, og lavkvalitets resirkulert plast kan noen ganger være lønnsomt produsert fra disse avfallsstrømmene, om enn i svært forurensede forhold.
I de siste årene har strømmen av avfall levert til Kina økt sterkt. Årlig import nådde 85 millioner tonn, inkludert 8 millioner plast. Mengden var så stor at inspeksjon i havner ble umulig, og de skruppelløse fant ut at det kunne være lønnsomt å sende blandet eller farlig avfall forkledd som ‘gjenvinning’ for å unngå deponeringsskatt eller høye administrasjonskostnader i rike land. Unnlatt å håndtere denne tsunamien ble kineserne tvunget til å brenne eller dumpe store mengder. Et ukjent beløp fant veien til havene» skriver den finske eksperten.
«Konsekvensene for miljøet og folkehelsen fra denne gjenvinningsgalskapen har derfor vært fryktelige», konkluderer den finske forskeren. Han forteller at kineserne nå har bannlyst avfallsproduksjonen helt. Nylige tall tyder på at resirkuleringsvirksomheter i Storbritannia har reagert med å sende avfall til asiatiske land med enda svakere miljøstandarder enn Kina. Så enda mer avfall vil ende opp i havene i fremtiden.
I de siste månedene har plastforurensning blitt den favoriserte saken til miljøvernere. Men Paunios rapport sier det motsatte av hva miljøvernerne vil høre, skriver Breitbart. Problemet er deres nesten religiøse hengivenhet til gjenvinning, mener han.
Paunio er enig i at plastforurensning er et alvorlig problem, skriver Breitbart. Han viser til at 8 millioner tonn plast per år havner dumpet i havet. Mesteparten av denne forurensingen kommer fra elver i Asia og Afrika. Paunio mener at sjøforurensningsproblemet i stor grad skyldes vestlige miljøvernideologer. «Ideologisk motiverte miljøvernere i 1980-årene og deres drømmer om resirkulering og en ‘sirkulær økonomi’ er den ultimate årsaken til problemene med sjøavfall,» hevder han i sin rapport. Den fornuftige og effektive løsningen på plastavfall, sier Paunio, er å forbrenne den. Dette reduserer volumet med 80 prosent og betyr at det trygt kan kastes i deponi. «Men miljøvernere er imot deponi og tror at resirkulering er bra. Dessverre har deres ideologi blitt offentlig politikk,» skriver han.
Problemet kan spores tilbake til oppfinneren av begrepet «Bærekraft», Gro Harlem Brundtland, mener Mikko Paunio. «Problemene kommunal avfallshåndtering i utviklingsland kan spores tilbake til Brundtland-kommisjonen på 1980-tallet, som satt dagsorden for begrepet «bærekraftig utvikling». Kommisjonens leder, Gro Harlem Brundtland, en tidligere statsminister i Norge, ble tiltrukket av nye og spennende miljøspørsmål som klimaendringer og vann- og energibesparelse. Spesielt var sekretariatet hennes i nær kontakt med Bert Bolin fra det mellomstatlige panelet om klimaendringer. Som et resultat av dette forhindret hun personlig urbane sanitærprogrammer å bli inkludert i kommisjonens oppgaver,» hevder han.
«Siden den tiden har det vært en nesten total forsømmelse av miljøhelseagendaen, konkluderer Paunio i sin rapport. EU har vært stille om de grufulle miljø- og helseeffektene av resirkuleringsstrategien. Faktisk, i stedet for å forsøke å løse problemene, har det doblet seg ved at EU har erklære en «krig mot plast». Den nye plaststrategien skryter av det som antas selv om det også innrømmes at nesten halvparten av plastavfallet samlet i EU de siste to tiårene eller så, er sendt til Kina med forferdelige konsekvenser,» mener Mikko Paunio.