Det er inntrykket Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen etterlater i en artikkel i Dagbladet 26. juni om “Basepolitikk: En styrket sikkerhetsgaranti”. Artikkelen fremstår som en retorisk unnvikelsesmanøver for å slippe å rette søkelyset mot det denne saken egentlig dreier seg om.
De to ministrene argumenterer for at avtalen med USA om stasjoneringen av 700 marinesoldater på norsk jord representerer en styrking av det norske Forsvaret og at vi ”aldri kan motstå en større trussel alene”. Begge deler er isolert sett riktig. Det er imidlertid ikke det saken dreier seg om.
Saken dreier seg om konsekvensene av den massive nedbyggingen av Hær og Heimevern som har pågått over mange år. Den dreier seg om evnen til å forsvare eget territorium og det forhold at vi i realiteten i stor grad nå har overlatt forsvaret av Norge til en fremmed makt, om enn en alliert sådan. Det binder amerikanerne til oss, men det kan også eksponere oss for stormaktpress i en tilspisset situasjon og legge negative føringer for utøvelsen av norsk suverenitet og råderett.
Saken dreier seg også om de geopolitiske og de sikkerhetspolitiske konsekvensene ved å invitere amerikanerne inn på Russlands dørterskel og dermed bryte med de selvpålagte base- og øvelsesrestriksjonene. Sammen med Nato-medlemskapet og et sterkt nasjonalt forsvar, har de selvpålagte restriksjonene avskrekket og beroliget russerne og fungert godt i nesten 70 år.
Og til sist dreier dette seg om at det, som må kunne karakteriseres som den mest omfattende omleggingen av norsk utenrikspolitikk siden krigen, har funnet sted stykkevis og delt og i det skjulte og så godt som uten debatt og en forsvarlig parlamentarisk behandling. Det er ikke bra!
Det er heller ikke bra at de to ministrene prøver å nøytralisere kritikken ved å rødbeise den som ”velkjente påstander fra norsk ytre venstreside”. Det er både feil og frekt og lite konstruktivt. Motforestillingene mot avviklingen av det nasjonale forsvaret kommer fra ulikt politisk hold, ikke minst fra Høyres egne rekker.
Få eller ingen er negative til amerikansk eller alliert bistand og felles øvelser på norsk jord. Jeg vil imidlertid anta at over 80% av offiserskorpset er negative til at alliert støtte nå skal komme i stedet for, heller enn i tillegg til, vår egen evne til å forsvare oss selv. Jeg vil også anta at det er svært få i offiserskorpset og blant de 23.517 medlemmene i Aksjon Styrk Heimevernet som tåler karakteristikken ”norsk ytre venstreside.”
Regjeringen må slutte med spinn og luresnakk. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er for viktig for både folk og land til å bli unndratt offentlig debatt og demokratisk kontroll. Det er ikke bare ”norsk ytre venstreside” som stiller spørsmål ved regjeringens forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det gjør de fleste som er opptatt av at beslutninger om rikets sikkerhet blir fattet på demokratisk forsvarlig vis og ivaretatt på en best mulig måte.
(Innlegget er også publisert i Nordlys 3. juli 2018)