Resett publiserer her et svar fra Morgan Flament til tidligere leder for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli. Partapuoli stilte spørsmålene under et arrangement i regi av Ex-Muslims of Norway tidligere i år.
Morgan Flament: Nylig inntok jeg scenen med mine eks-muslimske venner, for å ha en diskusjon, dele våre opplevelser og inntrykk, spesielt angående islam og blasfemi.
Vår hovedgjest, ex-muslim og islamkritikeren Waleed Al-Husseini er en tidligere ytringsfrihetsfange i sitt hjemland (Palestina). Fordi han stilte spørsmål og kritiserte islam åpenlyst ble han arrestert, fengslet og torturert. Han begynte å frykte så mye for sin egen sikkerhet at han søkte asyl i Frankrike, hvor han nå bor, selv om han ikke er fri fra enhver trussel.
Jeg er opprinnelig fra Frankrike og de to andre panellistene var Cemal Knudsen Yucel og Jeanette, som respektivt er av kurdisk/tyrkisk og pakistansk opphav.
Nå, jeg har blandede følelser angående mine egne svar og kommentarer. Dette er første gangen jeg har vært med på et sånt arrangement, og jeg tror ikke ideene mine er så velorganiserte og jeg er ikke så velartikulert som jeg skulle ønsket. Men jeg trivdes helt ærlig med å sitte der oppe sammen med vennene mine og diskutere hva vi mener er kritisk i dagens situasjon, med tanke på islam.
Cemal startet seminaret med å snakke om blasfemi i den islamske verden, og viste noen grusomme bilder for å illustrere hva blasfemikere risikerer og må holde ut mens vi sitter her og prater. Vi kunne se bilder av kvinner og menn bli lynsjet av en mobb, skutt i hodet og/eller bli brent, for forbrytelsen av å ha stilt spørsmål ved, tvilt, eller forkastet islam.
Hvilken som helst av ovennevnte regnes tydeligvis som en fornærmelse mot islam, eller i det minste det muslimske fellesskapet, til det punktet hvor de er villige til å ta livet av mennesker, og gå videre med livet sitt som om ingenting har skjedd. Etter dette kom presentasjonen fra Waleed angående hans egne opplevelser med blasfemi i et muslimsk land, og en kjapp presentasjon av Jeanette og meg selv. Jeg trodde vi skulle ha en litt mer fram-og-tilbake samtale i mellom oss, men vi hoppet kjapt til spørsmål fra publikum.
Den andre personen til å «stille et spørsmål» var Kari Helene Partapuoli (tidligere leder for Antirasistisk senter) og jeg følte at jeg ikke fikk muligheten til å svare henne så godt jeg skulle likt der og da. Jeg putter «stille et spørsmål» i anførselstegn på grunn av at i hennes flere minutters lange monolog, var det to eller tre spørsmål, selv om det som både var spørsmål (som var ganske ladde) og det som ikke var det, var en klar kritikk av motivene våre.
Kari Helene Partapuoli sine innvendinger gjorde alle oss i EX-MN ganske (forståelig) irriterte. Jeg vil gjerne gi Kari svarene jeg ikke ga under diskusjonen. Hennes utsagn er inkludert nedenfor.
Vær oppmerksom på at jeg prøver ikke å henge henne ut, jeg inkluderer hennes sitater for å holde orden. Det er helt klart at noen kan være bedre skriftlig enn muntlig.
Vennligst se videoen av arrangementet, for å gjøre opp din egen mening:
Kari Helene Partapuoli: «Takk så mye, mitt navn er Kari…. Tak for alle deres syn på denne diskusjonen. Nå i Norge så har du rundt 150 tusen medlemmer i moskeer og det er rundt samme tallet, 150 tusen medlemmer av katolske kirker i Norge, mesteparten vil være immigranter fra Polen. Og som du selvfølgelig vet at i Europa så er det et mangfold av religion, og religion betyr mye for mange» (Oversatt fritt fra engelsk)
Mitt svar: Først og fremst, takk Kari for at du tar deg tiden til å komme og prate med oss. Disse statistikkene du kommer og legger foran oss, angående tallet på muslimer og katolikker i Norge, jeg feiler å se relevansen av disse i forhold til temaet vi var her for å diskutere den kvelden, nemlig: «Blasfemi og islam». La meg bare fortelle deg at etter min mening, så er det for mange i begge tilfeller. Ja, vi vet at det er et mangfold av religioner i Europa og at det betyr mye for mange. Du kunne også anerkjent at for mange mennesker, så betyr ikke religion bare gode ting, det betyr hovedsaklig dårlige ting. At for mange folk er også religion meningsløst, ubrukelige og/eller skadelig.
Kari Helene Partapuoli: «Nå, jeg lurer på…. selvfølgelig er dere en organisasjon kalt Ex-muslims, så jeg lurte: Ser dere?…Har dere kritikk mot andre religioner også eller ser dere bare frykten for islam?» (Oversatt fritt fra engelsk)
Mitt svar: Ja, vi er kalt Ex-muslims, fordi grunnleggerne av denne organisasjonen er spesifikt muslimske frafalne. Du er med visshet ikke uten kunnskapen om at frafall er straffbart med døden i grunnlæren av islam (ergo oppfattelsen av frykt) og som et resultat, vil et antall land, om ikke implementere sharialov, la religiøse fanatikere i deres befolkning utføre det med full straffefrihet.
Nå, selvfølgelig, vi er kritiske til andre religioner også, vi er alle ateister så vidt jeg vet. Jeg er definitivt det og det er kritikken av katolisisme som først ledet meg til å identifisere meg selv som en «ateist» på et visst tidspunkt. Mine venner fra EX-MN har hatt lignende refleksjoner som meg angående deres egen religion og har mest sannsynlig endt opp med å feste «ateist» merkelappen på seg selv, akkurat som meg.
Men det er en enorm forskjell på dem og meg, det jeg vil insistere på, og det er: med å offentlig proklamere seg selv som ikke-troende, men først og fremst som frafalne fra islam spesifikt, så utsatte de en enorm risiko for sin egen sikkerhet og sikkerheten til sin familie. Mange frafalne fra islam, eller bare kritikere av det, som lever her i Europa i dag, er tvilende til å uttrykke sine meninger i frykt for konsekvensene det vil påføre deres familier i hjemlandet deres, hvorav de mest frittalende av dem lever under konstant beskyttelse.
På min side (som en frafallen fra katolisisme, red.anm.) hadde jeg praktisk talt ingenting å frykte med tanke på mitt tap av tro. Og hvis man ser bort ifra et par animerte julemiddager, så var min sikkerhet aldri på spill. Jeg tapte heller ingen venner eller bekjente på grunn av min mangel på tro, ingen som jeg er klar over i alle fall. Men du har rett, jødedommen og kristendommen fortjener sin del av kritikk. Tross alt, frafall er straffbart med døden i begge doktrinene, litt mindre synlig i katolisisme, men helvete er absolutt garantert i det nye testamentet for de som snur seg vekk fra Jesus som deres frelser.
Kanskje Vatikanet var for opptatt med å beskytte pedofile prester fra internasjonale rettsaker, og kanskje rabbinerne er for opptatt med å kappe av og suge på små gutters peniser, men jeg har enda til gode å høre om den typen fysisk straff for å forlate disse religionene. Det er ingen tvil om at sosial utstøtelse skjer, men det er diskutabelt det beste alternativet for frafall. Det er kanskje trist, men det er ikke direkte livstruende.
Kari Helene Partapuoli: «Og også, du sa noe om at religion skal være en privatsak, men aksepterer du religionsfrihet så mye som du aksepterer ytringsfrihet? Jeg mener du snakkes om å leve i et liberalt demokrati, for mange av oss, religionsfrihet og frihet fra religionskritikk er en del av kjerneverdiene for denne liberalismen» (Oversatt fritt fra engelsk)
Mitt svar: Ja, vi anerkjenner absolutt ytringsfriheten like mye som vi anerkjenner religionsfriheten, som kan lede til religiøs tro eller ikke, så vi kjemper like mye for frihet FRA religion som islamsk lære derimot, ikke anerkjenner. Vi anerkjenner retten for hvem som helst til å adoptere hvilken som helst trosretning de ønsker, men vi er motstandere av organiserte kulter som tvinger sin doktrine og sine regler på resten av oss som ikke tror på det samme. Derimot, det er naivt å ikke gjenkjenne det politiske spillet som disse kultene spiller, hvordan de bruker sin innflytelse og hvordan de påvirker styringsmaktene
Kari Helene Partapuoli: «Jeg hører litt her og der at det er litt kritikk av partier vi ikke er enig med. Det bekymrer meg, hvis dere skal være seriøse om å kritisere islam så må dere også være seriøse angående ytringsfriheten og tankefriheten, tror jeg. Så jeg hører noen faresignaler angående hva jeg hører» (Oversatt fritt fra engelsk)
Mitt svar: Vi kunne ikke vært mer alvorlige angående ytringsfriheten og det er akkurat det som er grunnen til at vi samlet oss og ta for oss problemet med blasfemi i islam. Jeg går ut ifra at du vet hva blasfemi er, men jeg vil påpeke det faktum at blasfemi er spesifikt en form for ytring, hvor friheten ikke er garantert i muslimske fellesskap, og mannen du snakker til har blitt fengslet, torturert og er i livsfare på dette tidspunktet hvor jeg skriver dette.
Jeg må si, jeg synes det er frekt av deg å komme her å forklare til oss hva som er «kjerneverdiene av liberalisme» fra ditt norske perspektiv, mens de har opplevd mangelen på akkurat den liberalismen i sine opprinnelsesland, og/eller fra sine egne foreldre her i Norge. Det minste du kunne gjort er å gi dem gi dem tvilen tilgode og stille dem ordentlige spørsmål. Hvis du virkelig er interessert i hva de har å si, og hvis du er «seriøs angående ytringsfriheten».
I tillegg til det faktum at blasfemikere mot islam har måttet bøte med livet for ytringsfriheten over hele Europa, så finner jeg det meget absurd at jeg må minne deg på hva som skjedde med William Nygaard her i Oslo i 1993(!). Jeg trenger ikke en gang å dekke hva som skjedde med en gjeng tegneserietegnere i Frankrike, det såkalte landet for menneskerettigheter, noen år tilbake. Jeg kan enkelt og greit holde meg i din egen bakgård og la bevisene tale for seg selv.
Kari Helene Partapuoli: «En siste ting, jeg er enig i at religionskritikk er nødvendig, jeg tror også at dere maler et bilde av Europa som er for positivt, fordi jeg mener virkelig at det er europeiske land hvor du ikke kan kritisere kristendommen, dette vil være katolisismen og for eksempel ortodoks kristendom. Så dere maler et litt for positivt bilde her og kanskje litt naivt, fordi deres fokus er litt for snevert, mener jeg»
Mitt svar: Først og fremst, hverken katolisisme eller ortodoks kristendom er egne land. Likevel, jeg mener jeg dekte dette temaet i mitt svar til ditt første spørsmål. Men jeg kan legge til et lag til: Nei! Det er ingen europeiske land hvor kritikk av hvilken som helst religion er så uglesett som det er angående islam i muslimske fellesskap, verdensomspennende. Fengsel, tortur, lynsjing og henrettelser for å kritisere islam er mye vanligere (kanskje eksklusivt) enn det er for hvilke som helst andre trosfellesskap hvor som helst i verden.
Jeg kan ikke si med sikkerhet at det aldri skjer i kristne fellesskap i Europa, men hvis det skjer så må det være anekdotisk, fordi jeg føler at jeg ville hørt om det som den bekymrede og interesserte ateisten jeg er, alltid på søken etter argumenter jeg kan kaste i ansiktet til religioner. Hadde jeg hørt om det, så hadde jeg talt ut i mot det, og jeg er sikker på at alle oss i EX-MN hadde gjort det. Det er mange problemer med jødedommen, kristendommen og andre religioner, men det er spesielt islam for øyeblikket, ingen konkurranse, ingen diskusjon.
Kari Helene Partapuoli: «Men kritikken av religion og til og med kritikk av ateisme tror jeg er absolutt nødvendig. Men du har også ekstreme grupper som bruker hat, som bruker hat mot…. ikke islam som en religion men muslimer som mennesker, som individer og disse gruppene har ofte også det samme hatet mot jøder og nå, det er mange eksempler, jeg mener «Straff en muslim» var bare en av disse… det siste eksemplet her i Norge. Nå lurer jeg på: disse gruppene som promoterer bruk av vold og som promoterer det jeg vil kalle hat, hvordan er dere sikker på at dere differensierer mellom hat og kritikk? Fordi dette er essensielt i for å lage et godt debattklima for kritikk» (Oversatt fra engelsk)
Mitt svar: Kritikk av ateisme? Hva er det å kritisere? Må jeg virkelig forklare deg at ateisme ikke er en egen tro men heller mangelen på det? Må jeg virkelig forklare deg at det ikke er noen «lære» av ateisme? Det er ingen «hellig» bok til å fortelle ateister hva de skal tro på eller ikke, hvordan vi skal gå kledd eller hvordan vi skal kle våre koner eller døtre, hvem vi kan ha sex med, når eller hvor, hva vi har lov til å spise eller ikke… Du skjønner hva jeg mener. Hvis du vil kritisere meg for å ikke tro på en gud, vær så god, men i løpet av kort tid vil du være stående der med idiotene som argumenterer med at hvis jeg ikke har noen gud, så har jeg ingen moral eller noe i den duren… Igjen, ateisme er, og bare det, at det er en MANGEL på tro av en gud, det er ikke mangelen på religion siden det eksisterer ateistiske religioner, ja, religioner uten en gud. Vennligst ta en titt på det, hvis du tar det alvorlig å kritisere religion… og ateisme.
Nå til dine bekymringer at vi nærer hat-grupperinger mot muslimer. I min mening, islam og per forlengelse, muslimer, er egentlig meget gode på å nære hat egenhendig hvis jeg kan si det på den måten. Det er utrolig lett å demonstrere at mange av verdiene som blir lært av islam er absolutt inkompatible med vestlige verdier. Det er ved å følge disse verdiene at muslimer nærer hatet. Det er enkelt å demonstrere at muslimer ikke er hatet for sin etnisitet (Det finnes ingen muslimsk etnisitet) eller deres hudfarge (Det finnes ingen muslimsk hudfarge) men for deres idealer, og deres tro. Ikke bare som mennesker som du valgte å vinkle det.
Vi får ofte høre at vi må kritisere religionen men ikke menneskene. Vi må kritisere islam men ikke muslimer. Nå la meg spørre deg, kan du kritisere rasisme uten å kritisere rasisten? Jeg vil si det er meget vanskelig. La meg si det med en gang at jeg hater rasisme, kristendommen, jødedommen og islam mer eller mindre like mye, men jeg hater ingen mennesker (kanskje med unntak for predikanter) fordi folk kan ombestemme seg. En rasist kan bli en ikke-rasist og en religiøs person kan forlate troen sin, så jeg tror det er håp i dialog så lenge det er tillatt. Til dette vil jeg tilføye at jeg forstår og deler dine bekymringer spesielt når jeg ser veksten av «ytre høyre»-politiske partier i våre respektive land, men jeg feiler i å forstå hvordan du kan se hatet mot muslimer mens du samtidig velger å ignorere hatet, som stammer fra islam, som blir videreført gjennom muslimske individer.
Neste, kommentaren din om at folk som hater muslimer er det samme som de som hater jøder er bare helt utrolig. Det beviser for meg at du aldri har gitt noen oppmerksomhet til hva som faktisk står i koranen, hvis du har lest den i det hele tatt siden det er et faktum som er ganske vanskelig å overse. Islam og mange muslimer er, om ikke bare forbitret mot jøder (ikke jødedommen, men jøder), enkelt og greit hatefulle, man kan si totalt antisemittiske og du kan være sikker på at det er ikke tilfeldighet at Mein Kampf ble en bestselger i x antall muslimske land.
I Frankrike, så gikk den infamøse Mohamed Merah på en fler-daglig massakre i Toulouse området. I løpet av sitt drapstokt, så gikk han til skoleavslutningen på en jødisk skole hvor han drepte en rabbiner og en lærer som satt med barna sine på dette tidspunktet. Kameraene viser også at Mohamed skyter et av barna, som var 5(!) år, samtidig som hun krabber i nærheten av sin egen far og hennes 4-årige(!) lillebror sine døde kropper. DET er resultat av jødehat. Sist måned i Paris, ble Mireille Knoll (85) funnet død i sin leilighet. Hun hadde fått strupen skåret over, knivstukket 11 ganger, og brent av 2 muslimske angripere, for ingen annen grunn enn å være jødisk, vi vet at de truet henne ved flere anledninger før dette.
DET er hat. I Frankrike igjen, en ny gruppe har steget fram for noen år siden, og en (u)hellig allianse har blitt dannet mellom (ytre høyre)kristne og muslimer som har som grunnleggende karakteristikk en aggressiv holdning mot jøder spesifikt, og den kaller seg «Frihet og forsoning» (Freedom and Reconciliation) og er ganske åpenlyst «antisemittisk». Så det var det angående ditt forsøk å koble «islamofobe» og «antisemitter».
Angående den «Straff en muslim»-tingen du nevnte, så vet jeg ikke hvor mye av det som er sant. Hvis det er reelt, så er det ikke noe jeg hyller i det minste, men vær vennlig å anerkjenne, det at en muslimsk jente får noen ukvemsord eller til og med blir revet av seg hijaben av en eller annen idiot, er mye mindre forferdelig enn at jødiske barn blir skutt etter skoleavslutningen eller at eldre damer blir brutalt myrdet av totale gærninger fulle av islamsk jødehat. For ikke en gang å nevne alle historiene av muslimsk forfølgelse som er oppdiktede, sånn som hun jenten i Canada gjorde for noen måneder tilbake. De «roper ulv» med den effekten det vanligvis har.
Du må ta alt dette i betraktning og håpefullt så vil det mildne dine bekymringer mot oss, og alt vi gjør er å fortelle ting sånn som vi ser det. Vi promoterer ikke hat, vi kjemper mot hat. Vi oppfordrer ikke til vold fra noen som helst gruppe mot noen som helst annen gruppe. Vi kjemper mot vold og frykter muslimsk vold mot vår gruppe og andre grupper. Du kan velge å tro at våre bekymringer er ubegrunnede, men da vil vi bare være uenig med deg og du må respektere våre meninger. Du kan være sikker på at hvis kristne hadde drept frafalne, homofile eller ekteskapsbrytere, så ville vi fordømt det med akkurat like mye lidenskap.
Kari Helene Partapuoli: «Og bare en siste ting, fordi denne herremannen her sa noe om å bringe muslimer til Europa for å ha mer liberale syn og det har faktisk…. jeg tror ikke vi skal åpne hele den diskusjonen men, det har faktisk vært forskning utført som sier det.. som viser det at: muslimer i Europa… ja du har ekstreme grupperinger… (Noen prøver å skyte inn og si at det er løgn), nei det er ikke en løgn og det har vært forskning som viser det. Nå hvis du vil ha en debatt og du vil bli tatt alvorlig, så må du respektere forskjellige synspunkter, jeg mener dette er en viktig verdi. (Cemal og Waleed prøver å starte å svare på spørsmålet men….) Jeg vil også si at dette er Pew forskningsakademi (Pew research academy) og kanskje det er bra, og også dere vet at (uforståelig) tenketank, de skrev også om dette. Immigranter blir mere og mere like nordmenn, jeg mener vi faktisk påvirker hverandre, kanskje du (adresserer Jeanette og/eller Cemal) er også eksempler på at jeg mener, dere er født her, og dere går i mot noen av tingene og kanskje beveger dere mer til den norske kulturen» (Oversatt fra engelsk)
Mitt svar: Jeg forstår ikke helt hva du referer til her eller hvilket poeng du prøver å få fram, men jeg kjenner til Pew forskningssenter-artikkelen du referer til og det er sant at i europeiske land så har muslimer mer liberale syn enn muslimer som er født og oppvokst i land med muslimsk majoritet, dette er et faktum og ikke en mening, og det kan gi oss et lite håp, men det fjerner ikke bekymringer angående islam i seg selv. Derimot, ting er i hurtig endring på grunn av massiv immigrasjon, og forskning fra Pew viser også at i Afghanistan, Irak, Palestinske territorier, Malaysia, Pakistan, Marokko, Bangladesh, Egypt, Indonesia, Jordan og Tunisia, at en veldig stor majoritet av spurte muslimer, støtter sharia, og at det er i direkte korrelasjon om islam er den offisielt favoriserte religionen i landet.
Nå hva tror du skjer når noen med disse verdiene flytter til et annet land? Tror du at de magisk bytter synspunkter så snart de krysser grensen? Tror du at de vil holde det for seg selv og ikke vil prøve å overføre det til sine barn? Vi er klar over at en stor majoritet av muslimer ikke er ekstremister, eller til og med mot ekstremisme, men minoriteten som omfavner ekstremistiske synspunkter og handlinger er bekymrende. Ca. 20% av 1.7 milliarder muslimer, i samsvar med forskjellige etterretningstjenester, det er rundt 400 millioner personer verden rundt, ca. 80 millioner mer enn hele USAs befolkning. DETTE er bekymrende. Du må respektere fakta, dette synes jeg er en viktig verdi.
Avslutningsvis, Cemal er ikke født her og det å være født her hindret ikke Jeanettes foreldre å gifte henne bort til en komplett fremmed med makt. Du er flink til å forklare til oss at immigranter som blir mere som nordmenn er en god ting, men det simple faktum at disse immigrantene fra, la oss si, Pakistan blir mindre pakistanske men mer norske vil da være et tegn på fremgang fra deres side. Da vil argumentet ditt være at Cemal og/eller Jeanette går imot «visse ting» kun fordi de er her i Norge og ikke i sine opprinnelsesland…. Jeg vet ikke en gang hvordan jeg skal begynne å forklare deg at Cemal ventet ikke med å flytte til Norge før han begynte å gå i mot «visse ting», ikke ventet heller Waleed til han var i Frankrike og kanskje, bare kanskje Jeanette begynte å gå i mot «visse ting» på grunn av hva som hendte med henne, på tross av at hun var født i Norge.
Hva du viser her er de mindre forventningers rasisme Majiid Nawaz og Ayaan Hirsi Ali ofte referer til. Forøvrig, du anerkjente ubetinget at det er en negativ forskjell på å vokse opp i et muslimsk land i motsetning til et sekulært land som Norge, ville ikke det bety at det er et iboende problem med muslimsk ideologi? Hvis jeg forsto deg rett, og det er en mulighet for at jeg ikke gjorde det, så tror jeg dette går i mot poenget du prøver å få frem og verdiene du prøver å forsvare.
(Teksten er tidligere publisert på engelsk hos Ex-Muslims of Norway)