Vi ser at tidligere justisminister Amundsen går hardt ut mot vår statsminister som vil adlyde et EU vi ikke en gang er medlemmer av, med å ta imot flere «såkalte flyktninger». Bare ordlyden er bra!
Amundsen sier nei til dette. Og det er knallbra. Og det bringer meg videre i tankegangen:
Hvorfor er det slik at norske velgere må velge mellom et Frp som sier nei til innvandring, men ja til EU og globalisering? Eller et Sp som sier nei til EU og globalisering, men ja til innvandring?
Det må da finnes Frp-ere som ikke liker EU? Og det må da finnes Sp-ere som ikke vil ha mer innvandring? Hvorfor i huleste møtes ikke disse?
Jeg drømmer om et rock’n’roll Norge med bønder som får lov å lage sprit og styre sine gårder selv. Jeg drømmer om at Frp og Sp finner hverandre. Sånn som det er nå så blekner bare Frp bort ved siden av Høyre og globaliserings-Erna. Og Sp blekner bare bort som stemmekveg for Ap.
Begge partier inneholder stolte, sterke, nasjonalistiske krefter. La oss kalle oss nasjonalister og tre frem! La oss kaste skammen og skyldfølelsen over bord.
Vi har ingen ting å skamme oss over. Det er ikke galt å kjempe for sitt land, selv om at vi har lært at det er stygt på skolen så er det ikke det.
Når Donald Trump kan si: USA first! så må vi i Norge kunne si: Norge først!