Utlendingsdirektoratet (UDI) rapporterte torsdag at antall personer som har søkt om familieinnvandring så langt i år, er det laveste på fem år og ned 17 prosent sammenliknet med 2017. UDI mener nedgangen først og fremst skyldes at det har kommet færre asylsøkere til Norge de siste to årene. Så langt i år har 5.622 familiemedlemmer fått komme til Norge.
Islam
Hovedbekymringen for mange nordmenn er den økende tilstedeværelsen av islam i Norge samt importen av «klankultur», som gjerne finnes i land hvor islam også står sterkt. Både kriminalitet, «kravmentalitet», et lite progressivt kvinnesyn og en stor belastning på velferdssystemet i Norge blir gjerne knyttet til islamsk innvandring.
Det er også slik at nordmenn stort sett differensierer i synet på innvandring basert på hvilken kultur de kommer fra. Man er mindre «redd» for innvandring fra eksempelvis Japan, USA og Latin-Amerika enn man er fra land som Afghanistan, Syria, Pakistan og Somalia.
Resett har derfor sett nærmere på hva som skjuler seg i tallene fra UDI. Vi har summert opp antallet familiegjenforeninger fra land der islam er majoritetsreligion. Det viser seg at til sammen 1692 personer fikk familiegjenforening fra slike land. Størst andel kom fra Syria med 623 personer, etterfulgt av Somalia (233), Pakistan (149), Afghanistan (119), Sudan (98), Tyrkia (90) Iran (83), Bosnia (71) og Kosovo (55).
30 % av familiegjenforeningene de første seks måneder av 2018 kom fra land hvor majoriteten av befolkningen er muslimer.
Blant øvrige ikke-vestlige land med høy andel familiegjenforening kan man nevne Eritrea (527), India (478), og Etiopia (143).
Etniske nordmenn søker også
Det er verdt å merke seg at andelen familiegjenforeninger fra land hvor det typisk hentes ektefeller for norske nordmenn er nokså høyt. Blant disse kan nevnes Thailand (485), Filippinene (430), USA (206), Russland (169), Kina (140), Brasil (127), Ukraina (101) og Australia (43).
Thailand og Filippinene står for 16 % av de totale familiegjenforeningene i første halvdel av 2018.