Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit griller popkorn sammen med elever i skolegården under sitt besøk ved Tøyen skole. Kronprinsparet besøkte flere steder i bydel Gamle Oslo. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Opplæringsloven gir foreldre mulighet til å velge skole for sine barn, selv på grunnskolenivå. Når nærskolene er dominert av innvandrere, velger de aller fleste etniske nordmenn en annen skole for sine barn. 

I Klassekampen kan vi lese om Bjarte Breiteig, som bor på Tøyen i Oslo. Han mener det er svært viktig at etniske nordmenn velger å sende sine barn på nærskolene:

– Det vert ein sjølvforsterkande effekt når folk vel å flytte eller sende borna på andre skular. Men det kan gå andre vegen òg – viss nokre vel å bli, vil andre velje det same, seier Breiteig.

Ingvil Bjordal skrev en doktorgradsavhandling ved NTNU i 2016, hvor det kom frem at rektorer ved Oslo skolene skiller mellom brune og hvite skoler. Noe av grunnen til dette er blant annet at etnisk norske foreldre velger å la sine barn gå på skoler sammen med andre etnisk norske.

Allerede i 1992 kom det frem at daværende statsråd, Erik Solheim (SV), vurderte å flytte fra Grünerløkka. Han var bekymret for at barna skulle vokse opp i et «ensidig» skolemiljø på grunn av den høye innvandrerandelen. Solheim lovpriste derimot bydelen han bodde i, og sa: «Grünerløkka er det flerkulturelle Norge på sitt beste».

Men Erik Solheim valgte likevel å flytte til St. Hanshaugen bydel.

Kronprinsparet valgte å ta sine barn ut av Jansløkka skole i Asker, for å sende dem på dyre privat skoler.

– For kronprinsparet er det viktig at prinsesse Ingrid Alexandra får et grunnleggende nivå for å tenke, snakke og skrive på engelsk, sa Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen.

Underforstått, det fikk hun ikke på Jansløkka.

Man kan jo bare spekulere i grunnen til at både kjente og ukjente nordmenn tar sine barn ut av nærskolene. Det er sågar ikke bare etniske nordmenn som velger å gjøre dette.

Akhtar Chaudhry fra SV feks, bodde på Furuset, men sendte sønnen til Nordberg ungdomsskole.

Flere forskere har pekt på at ressurssterke, uavhengig av etnisk bakgrunn, forsvinner fra nærskolene.

Man får altså en nærskole i større byer generelt og Oslo spesielt, som ligner en getto. Skoler hvor innvandrere stort sett er enerådende og hvor elevene er lite læringsvillige og ressurssvake.

Dette igjen har ført til gjengdannelser hvor grov vold og kriminalitet er fremtredende. Byrådet i Oslo makter enten ikke å se dette, eller også ønsker de ikke å se det.

Vår venn fra Tøyen mener at man bør diskutere hvorvidt det skal være så enkelt å flytte skole slik som det er i dag, som et forslag til løsning på problemet:

– Når vi ser ein tendens til at enkelte skular får veldig låg andel elevar med etnisk norsk bakgrunn, vil det vere verd å ta ein debatt på det. Ein bør diskutere om det skal vere såpass enkelt å bytte skule som det er i dag, seier Brattbakk.