Noen kvinner opplever høy seksuell interesse fra menn, men har likevel vansker med å finne seg en partner. Kjærlighet og sex representerer to forskjellige fløyer av kjønnsmarkedet, hvor forskjellig valuta omsettes, og ikke alltid lar seg konvertere. At en mann vil ligge med en kvinne, er ingen garanti for at han vil investere langsiktig i henne. Kvinnebevegelsen selger inn et budskap om at alle kvinner fortjener det beste, og bør stille høye krav til mannen. En feilslått feministisk hybris vil imidlertid snarere lede ut i ensomhet enn tosomhet
Forrige uke skrev jeg om enslige menn som lever i ufrivillig sølibat. Kvinnene jeg skal skrive om i dag, lider utvilsomt ikke samme skjebne hva sex angår. De er single, dater aktivt, og oppnår stor seksuell oppmerksomhet. Mange er dronninger av Tinder, og har en høy stjerne på utelivsarenaen. På mobilen har de gjerne en innholdsrik kontaktliste med numre til svært attraktive menn som de kan treffe for uforpliktende hygge.
Før eller siden involverer gjerne kvinnen seg dypere i en av dem hun treffer, og ønsker noe mer. Dette er en game changer som ikke alltid leder dit hun vil.
Hun begynner å ymte frempå om at hun ønsker seg et fast forhold. Han følger ikke opp, og synes mer enn fornøyd med forordningen slik den er. Hun blir litt sår, men det er vanskelig å skulle bli snurt. Han er alltid raus og hyggelig, gir henne masse komplimenter, og vil se henne ofte (spesielt når han er kåt og ikke har noe annet på programmet). Tvetydigheten gjør henne forvirret, og hun skjønner ikke helt hva som foregår. Når alt er så bra, hvorfor vil ikke også han at de skal bli kjærester?
Han er bare ikke så interessert
På vinkveld med venninnene debatteres problemstillingen nøye. De andre kvinnene trer støttende til og konkluderer med at siden hun er så flott og attraktiv, gjør hun ham nok usikker. Han takler simpelthen ikke hennes selvstendighet, hennes seksuelle frigjorthet, det at så mange andre menn vil ha henne til sengs osv. Det kan hende har de rett, og det kan hende tar de feil. Mon tro er han faktisk bare ikke så interessert – i et forpliktende forhold med akkurat henne.
For hvordan tenker egentlig menn om dette?
Red pill and blue pill
”Red pill and blue pill” er en populærkulturell ”meme”, kjent fra filmen Matrix. Metaforen brukes gjerne i tilknytning til menneskers valg mellom kunnskap, frihet og realitetens brutale sannhet (Red pill) versus trygghet, lykke og illusjonens lykksalige ignoranse (Blue pill).
Her forleden skrev en av mine mannlige lesere en kommentar hvor han delte et mannsperspektiv som utvilsomt må kunne ansees som en rød pille. Den får stå for min lesers egen regning, men her er den i utdrag:
”Med feminismen har kvinner blitt oppfordret til å studere, feste, finne seg selv og å satse på en karriere. Dette gjør at svært mange fester og reiser seg igjennom den perioden av livet de fra naturens side er mest fruktbare og i stand til å føde barn, i 15-25 års alderen. Tinder og utesteder flyter over av 30-40 år gamle single desperate kvinner med tresifrede antall ligg bak seg; kvinner få menn er interessert i å satse langsiktig på. Studier viser en klar sammenheng mellom antall seksuelle partnere en kvinne har hatt, og hvor trofast og hvor stabilt et forhold vil bli. Attraktive menn er og med å ødelegge kvinner gjennom å øke selv buruglenes selvtillit. Da menn fra naturens side har fordel av å spre sine gener videst mulig; og nå med feminismen og prevensjonsmidler, er det ikke få fete og mindre attraktive damer som får seg med en penere mann. Han vil da aldri satse på henne langsiktig, men hennes selvbilde blir så oppblåst at hun ikke vil finne det interessant å finne seg en langsiktig partner på sitt eget nivå. Feminismen og sosialismen har fullstendig radert stabile familiestrukturer gjennom indoktrinering og propaganda.”
Kvinnelig Ikaros
Enkelte kvinner lever i en ego-beskyttende boble som gjør at de aldri klarer å ta innover seg hva som går galt, gang på gang. De skjønner simpelthen ikke at de mennene de henger med i all hovedsak kun ser på dem som lett tilgjengelig sex og underholdning. Slik ender de opp i en evig og resultatløs bane på et singelmarked hvor det faktisk sirkulerer en hel del svært bra (om enn mindre ”imponerende”) menn, som kan tilby dem et godt og jevnbyrdig kjærlighetsforhold. Problemet er at disse kvinnene overser dem. Som en kvinnelig Ikaros flyr de så nært solen at de er fullstendig blendet. Da blir det vanskelig å få gjort noe med saken, og en liten øye-åpner kan være å anbefale.
Stigeregelen for uforpliktende sex
Det sies at når det kommer til uforpliktende sex, tar kvinner et steg opp på attraktivitetsstigen, mens menn tar et skritt ned. Kjønnene forholder seg nemlig forskjellige til sex. Menn ønsker seg i større grad enn kvinner variert og uforpliktende sex med flere partnere, imens kvinner ønsker seg i større grad enn menn sex innenfor rammene av et fast og forpliktende forhold til én person. Dermed blir variert og uforpliktende sex et begrenset gode for menn, mens sex innenfor et fast og forpliktende forhold blir et begrenset gode for kvinner. Dette har stor innvirkning på hvordan kjønnsmarkedet reguleres, spesielt blant yngre grupper.
Med økende alder vil flere menn ønske å slå seg til ro og få barn, hvilket gjør at også de søker seg mot faste forhold, og forskjellene utjevnes. Menn har imidlertid mindre biologisk hastverk enn kvinner, og strekker dermed ofte singellivet litt lengre om de bare har tilgang på sex.
Siden sex er et mer begrenset gode for menn enn for kvinner, må han være villig til enten å investere mer for å få sexen, eller redusere kravene i forhold til hvem han har den med.
Om han ikke er villig til å investere i henne med kjærlighet og forpliktelse, kan han investere i henne med andre ressurser (kurtise, gaver, middager og drinker mv). Et annet alternativ er altså å involvere seg i en kvinne han ikke anser for å være helt på høyde med hans egen standard. Antagelig betyr det en kvinne han absolutt synes er hyggelig og søt nok, men en kvinne som i hans øyne ikke når helt opp og helhetlig matcher de ønsker han har i forhold til en potensiell fast partner. Han erkjenner overfor seg selv at han har tatt et steg ned på attraktivitetsstigen, men risikerer ikke å miste tilgang til de seksuelle godene ved å fortelle dette til henne, og la henne forstå at forbindelsen aldri kommer til å bli det kjærlighetsforholdet hun ønsker seg.
Kvinner som har vært single og deltatt i det uforpliktende sjekkemarkedet over tid, har gjerne hatt høy tilgang på attraktive menn lenge. De bruker disse erfaringene som referansepunkt i forhold til hvilken type partnere de tror de kan lande et forpliktende forhold til. Problemet er at når en kvinne skal over i avdelingen for faste forhold, er det andre kriterier som gjelder. Hun har tidligere kunnet date kandidater et trinn opp på attraktivitetsstigen, men hun skjønner ikke selv at hennes markedsverdi har vært skrudd kunstig høyt, fordi hun har representert tilgang på et begrenset gode. Hun må ta et steg ned på stigen for å komme i synk med egen kapital når hun skal finne en kjæreste. Hovmod står for fall, og ikke alle evner og viljer denne markedstilpasningen. Veien videre kan da bli lang og lede ingen steds hen. Det er i grunnen ganske trist.
Vinnere og tapere
Etter den seksuelle revolusjonen har mye endret seg i kjønnsmarkedet. Frislipp av sex har åpnet opp nye og frie rom for lystutfoldelse, dette til mange menn og kvinners berikelse. Men noen faller utenfor, både hva sex og kjærlighet angår. Da er ensomheten det eneste som er til å ta og føle på. Hva gikk tapt?
Jeg kom til å tenke på en strofe fra en kjærlighetssang sunget av den avdøde hippi-prinsessen Janis Joplin: ”Freedom’s just another word for nothin’ left to lose.”
God helg!