En skal tidlig krøkes den som en god vinker skal bli. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Undertegnede bor i Oslo, og der er det helt uvanlig å hilse, med unntak av ikke-vestlige, men de har ofte en sosial oppdragelse. Til dem holder med et nikk, om en tilfeldigvis møter hverandres blikk, mens våre kjære landsmenn snur seg eller bare ser tomt ut i luften. Om man snakker til dem så blir de engstelige og tror at jeg er gal. Veldig gal. (Sant nok).

En skal sjelden dra langt ut av byen før nordmenn skifter ansikt. I marka hilser de på alle, og ved anledning kan de til og med slå av en prat, men da helst om været. Det norske yndlingstema.

Men på sjøen har det begynt å skli ut. Der er det mange som ikke vinker!

Undertegnede har i mange år forsket på dette fenomenet. Så fra nå av vil jeg titulere meg selv som «forsker». Forskningsarbeidet er utført helt uten offentlig støtte. Det har blitt gjennomført på strekningen mellom Tønsberg og Sandefjord. Der er det mange hytter og om sommeren kommer det mye folk. Det har en stor innvirkning på vinkekulturen.

Forskning avdekker at graden av vinking er også sesongbetont.

Fine vår- og høstdager er optimalt for vinking, da er det få ute fjorden og nesten alle vinker, selv politiet. Det hviler en glede over båtfolket på slike dager, og en vinker lykkelig til de andre som også har kommet seg ut.

Men om sommeren synker graden av vinking. Det er i den perioden forskning viser tydelige sosiale forskjeller: En kan beregne sannsynligheten for vinking utfra type båt.

De som garantert vinker er vestfoldinger i snekke, de legger rullingsen i munnviken, setter ølboksen mellom beina og vinker med begge hender.

Men de som aldri vinker tilbake er styrtrike som kjører RIB med flere påhengere, de snur seg ofte vekk om en vinker til dem. Forskningen har også fanget opp tendenser til sosialisering: Hvis barn i RIB’er vinker tilbake, så kan de oppleve å få kjeft av voksne.

Når de kommer til seilbåter så er det vanskelig å avgjøre på forhånd. Er det ekte seilere så hilser de med en hånd mot panna. Men er det pappagutter så er det ufølsomme ansikter bak dyre solbriller, de tror de er noe og vinker sjelden. Forskningen har også fanget opp et nytt fenomen: Sympatisører av MDG som har kjøpt seg en gammel seilbåt, men vet neppe hvordan de heiser et seil og kjører med dieselmotor. De drar seg enten i skjegget eller leker med dusken på palestinaskjerfet. Men vinke gjør de sjelden. Mulig de har lært folkeskikk av Eivind Trædal?

Store cabincruisere er det bortkastet å vinke til, de sitter så høyt der oppe at de sjelden ser ned. De kalles også for fjordgravere og lager så store bølger at en må holde seg fast med begge hender og blir avskåret fra å vinke.

Kajakker vinker aldri, men de kan lage et blikk om en kommer dem for nær nok. Få av dem har skjønt at de har vikeplikt for alle som kommer fra styrbord. De tror at motorbåter skal styre unna og oppfører seg deretter, slik som syklister på veien.

Som forsker har undertegnede forsøkt å søke om noen millioner i forskningsmidler, men alle søknadene har blitt avslått med begrunnelsen at emne ikke er relevant.

Noe som bekrefter det jeg som forskers har hatt mistanke om lenge: Forskning er infiltrert av venstresiden og de mangler folkeskikk. Vi kjenner igjen lusa på gangen, slike som hverken hilser eller vinker.

Annonser

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]