Spillet rundt Tommy Robinson er et spill om Englands stolthet og fordommer. Et ekko i Europa har gitt britiske myndigheter noe å tenke på. Nå brygger det opp til nye protester i London 14. juli. Myndighetene har plutselig utsatt ankesaken til Robinson, som opprinnelig var satt til 10. juli. De trenger mer tid.
Dette mens Robinson sitter alene på en celle 23 og en halv time i døgnet.
Det er nok behendig for Theresa May at Robinson-saken ikke opptar nasjonen i dagene før Donald Trump besøker London. Amerikas president lander 13. juli, dagen før en storstilt og lenge planlagt demonstrasjon for Robinson. Selvsagt blir det også motdemonstrasjoner. 14. juli, dagen Bastillen ble stormet.
Brevet til kona (og verden)
Det har gått seks uker siden Tommy Robinson ble fengslet for «forakt for retten». Han får ikke lov til å sende brev til familie og venner. Dette fordi det kan bli publisert på sosiale medier, slik det første brevet han skrev til kona ble. Er det ikke slik at hvis du sender et brev til noen, så er det vedkommende som får brevet som eier det? Ektefellen publiserte det lange, intense, visjonære og personlige brevet Robinson skrev fra enecellen.
Brevet er en interessant studie i psykologi. Langt, åpenhjertig, takknemlig, men ikke navlebeskuende, selv om det er personlig. Robinson ser til dem som har det verre, som utenlandskrigere og deres ektefeller. Ved et punkt i brevet er det som om en eufori du bare opplever i spesielle øyeblikk flyter ut mellom linjene. Det smitter. Han snakker om Europa. Om kampen for definisjonsretten og friheten. Han skal aldri gi seg. Heller dø.
Flyttet fra fengselet
Robinson ble ganske raskt flyttet fra et rolig fengsel i Hull, til et fengsel i Leicester, noe som har bydd på problemer, både for Robinson og myndighetene. Derfor er han 23 og en halv time på enecelle hver dag. Det ble rapport at Robinson ble forflyttet til et fengsel med 70 prosent muslimer. Det var uetterrettelig. Robinson ble flyttet til et fengsel med en betydelig større andel muslimer (ca. 14 %). Første natten der hørte Robinson mange som banket på veggene og ropte at de skulle «ta ham». Kollegaen hans videreformidlet at Robinson var redd, og at det var, slik Robinson så det, omtrent 70 prosent muslimer i den fløyen han satt i.
Myndighetene risikerer opptøyer om de ikke tar ansvar for Robinsons sikkerhet. Ved å la ham være alene nesten hele døgnet tar de et slags ansvar. Slik kan ingen skade ham i de øyeblikkene som oppstår når fanger møtes. Det finnes nesten alltid en mulighet for å ta noen til side. Hva gjør du da som vakt, om du i det hele tatt ser det?
Å være alene, snakke med seg selv, så og si hele døgnet, det bryter ned et menneske. Leve et år uten din nærmeste rundt deg. Hva håper myndigheten på? De vil selvsagt holde Robinson inne så lenge som mulig, bruke alt de har av makt mot en som på sin måte ønsker å forsvare England (og Europa) mot egen godmodig dårskap. De vil få ham til å skjønne at neste gang; da får du enda mer tid bak murene. Enda mer tid vekk fra familien din, vekk fra å reportere. Kan du ikke heller ta det litt rolig? For hvis skyld ber de?
Fremdrift i saken
Anken var satt til 10. juli, men ble utsatt. Begrunnelsen var at retten måtte forberede seg bedre. Trump kommer 13. juli. Trump jr. twitret etter at det ble lagt et forbud mot å rapportere om Robinson: «Reason 1776 for the original Brexit. Don’t let America follow in those footsteps,» med klar hentydning til uavhengighetserklæringen. Om markeringen for Robinson ligner den forrige i Downing Street, så venter en skandale. Men ved å utsette ankesaken har myndighetene selv fyrt opp om den.
Robinson ble satt i fengsel i løpet av fire timer. Av hensyn til den videre saksgangen så er det ikke offentlig kjent hvorfor Robinson sa seg skyldig. For å få en kortest mulig straff er en plausibel tolkning. Robinson hadde ikke sin egen advokat tilstede. Robinson rapporterte bare kjente fakta fra BBC, og han sto, i hvert fall eiendomsjuridisk sett, utenfor rettslokalet. Og han spurte politikonstabler om det var greit at han sto der. De så mobilen hans. Dommens tyngste skyts synes å være at han la begivenheten ut på YouTube.
Rebell Media har startet en innsamlingsaksjon, støttet av familien til Robinson. Robinson er kanskje verdens nålevende viktigste symbol for ytringsfrihet. Han er en dissident, en menneskerettighetsforkjemper. Konsekvensene av ankesaken vil stige i et massivt ytringsfrihetscrescendo. Om så mye som et ord i dommen gir England feil så vil det skapes en umulig situasjon for rettssystemet. Det vil frifinne seg selv. Men ikke alle vil være enige.
Bildet som vises i media av Robinson
Det er en substansiell mangel på balanse i rapporteringen om Tommy Robinson. Frontene står hardere og hardere mot hverandre. Enten er du fan; eller så hater du Robinson. Robinson er som folk flest, han er langt fra perfekt. Konsekvensene er bare så enormt mye større for en som våger, en som ikke kan la være å stå i skuddlinjen.
Det er bare det at så og si alle som kritiserer ham ikke balanserer det de leser om ham, i medier som ikke siterer ham, opp mot alt han har våget og sagt. De har ikke, som ham, opplevd at familiemedlemmer har blitt voldtatt. Den anonyme bloggeren «The secret barrister» har skrevet to lengre blogginnlegg om Robinson. Det første ble mye delt av venstresiden som et «bevis» på Robinsons skyld. Det andre blogginnlegget er, om mulig, enda mer anti-Robinson. Det er ingen tvil om at bloggeren er en skarp, informert og svært intelligent advokat eller rettskyndig person. Men det er utrolig ensidig, alt er skrevet som var skribenten aktor mot Robinson.
Man reagerer på hvor fort og hardt rettssystemet plutselig kan virke, hvilke ressurser som settes inn når rettssystemet selv vil. Men samtidig henlegges saker, og det ses mellom fingrene på andre langt mer alvorlige saker. Det handler om nasjonens ansikt, ikke om den engelske ungjenta som ligger der med forslått og for alltid forskremt ansikt. Det er voldtekt av kroppen, psyken og rettferdigheten.
Robinson hadde ingen informasjon utover det andre borgere kunne ha lest på BBC. Ja, han sa «allegedly» (visstnok) og smilte, etter å ha lest opp anklagene mot voldtektgalningene, de aller fleste muslimer. Robinson er på feil side av det anerkjente tankesystemet. Men er han på feil side av moralen? Det lover ikke bra for Europa at så mange som blir hørt i den oppvoksende generasjonen ikke selv viser ønske om å veie sannheten opp mot flere kilder. På Twitter og sosiale medier er det eneste mange tilfører debatten å henvise til «The secret barrister» og Piers Brosnan (Englands Skavland), samt å disse Kate Hopkins, som støtter Robinson.
Støtte til Robinson
Sangeren Morrisey er eneste A-kjendis innen kultur som gir uforbeholden støtte til Robinson. Konsekvensene av støtten er utsatte konserter i en lenge planlagt verdensturne. En deltager i noe à la Paradise hotell avdeling England, Love Island, ble nylig gjenstand for kritikk. Hun hadde ved to anledninger gitt uforbeholden støtte til Tommy Robinson. Tre tomler opp, og tre klappende emojihender som respons til en video av Robinson, og en om ham. Det førte til at publikum forlangte henne fjernet fra det populære showet.
Tommy Robinson må nok uansett belage seg på en jul uten familien. Den første underskriftkampanjen fikk godt over 600 000 underskrifter. Et helt Oslo av støtte. Å skrive en oppmuntrende mail til ham kan kanskje være den ene gode gjerningen du gjør før nyttår? Adressen finner du her:
Stephen Lennon
Prisoner A2084CG
HMP Onley
Rugby
Warwickshire
CV23 8AP