Presidential Proclamation 9645 fra 24. september 2017 suspenderer eller begrenser tildeling av visum til innbyggere fra følgende land: Tsjad, Iran, Libya, Nord Korea, Syria, Yemen, og Somalia. For Venezuela vil en del myndighetspersoner ikke få visum. Begrensningene gjeldende for innbyggere fra Tsjad ble tatt vekk 10. april 2018. Den 26. juni i år opprettholdt høyesterett restriksjonene mot de sju gjenværende landene.
Disse restriksjonene blir i norsk presse omtalt som «Trumps innreiseforbud», og har vært gjenstand for mye kritikk. Man er spesielt opptatt av at flertallet av landene som er rammet, er muslimske.
«Trumps innreiseforbud rettet mot muslimske land opprettholdes av amerikansk høyesterett». Dagsavisen, 26.06.2018.
Den første versjonen av innreiseforbudet ble vedtatt i januar 2017, og gjaldt da kun muslimske land.
VG lot da Erna Solberg og Børge Brende fritt få innta den moralske høygrunn.
«Flyktninger og andre mennesker må behandles likt uavhengig av religion, nasjonalitet og hudfarge. USA bryter med dette ved å nekte innreise». Erna Solberg til VG, 29.01.2017.
«Vi har en plikt og et ansvar for å beskytte mennesker på flukt. I dag er 65 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt.» Børge Brende til VG, 29.01.2017.
Et annet land som forskjellsbehandler mennesker basert på nasjonalitet, er Norge.
UDI kategoriserer de 126 visumpliktige landene inn i fire grupper, grønn gruppe, gul gruppe, oransje gruppe, og rød gruppe. Gruppene er gradert ut i fra hvor vanskelig det er å få innvilget en søknad om visum til Norge. For grønn gruppe er hovedregelen at visumsøknaden skal bli innvilget. For rød gruppe er hovedregelen en helt annen. Under er UDI sitt avsnitt om generelle forhold for denne gruppen.
Generelle forhold
I saksbehandlingen inngår en vurdering av de generelle forholdene i landet, eventuelt regionen, søkeren er fra eller oppholder seg i. Slik vurdering er nødvendig fordi økonomiske, sosiale og/eller politiske forhold i et land anses å påvirke befolkningens utvandringspotensiale.
For de land som er nevnt ovenfor, anser UDI at det, basert på konfliktsituasjonen, antall asylsøknader til Norge og Schengen, levekårene og andre Schengenlands praksis, generelt sett foreligger et betydelig utvandringspotensiale til Norge og Schengen. Som hovedregel er det derfor vanskelig for borgere av disse landene å få visum. Her inngår også vår erfaring med visumsøkere fra disse landene de siste årene.
Følgende land er med i UDI sin rød gruppe:
Afghanistan, Demokratisk Republikk Kongo (DRC), Djibouti, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gambia, Guinea, Irak, Libya, Nord-Korea, Somalia, statsløse borgere, Sudan, Syria og Sør-Sudan.
Det er 15 land i gruppen, i tillegg til statsløse borgere. Av disse landene er det kun tre land som ikke har en muslimsk majoritet.
De fleste flyktninger i verden kommer fra landene i rød gruppe. Noen er heldige og blir registrert som flyktninger av UNHCR, og kan da komme til Norge som kvoteflyktninger. Reisen blir organisert av UDI. I 2017 tok Norge inn 3097 kvoteflyktninger.
Som Brende er inne på er det imidlertid millioner av mennesker rundt om i verden som egentlig har rett på asyl i Norge. De fleste er i praksis rammet av et innreiseforbud til Norge. Søknad om asyl i Norge kan først fremlegges når man har kommet seg til Norge, men hit kommer man seg altså ikke på den lovlige måten. Flyselskapene og rederiene kan ikke ta med seg folk uten visum. Denne politikken følger hele Europa. Det er grunnen til at migranter fra mange land i Afrika og Midtøsten er henvist til å reise på gamlemåten, med småbåt, til fots, og med diverse fremkomstmidler på landjorden. Slik er det fordi norske politikere vet at det store antallet personer som potensielt kan dukke opp på norske flyplasser og kreve at Norge oppfyller sin «plikt», vil være umulig å håndtere.
Norske politikere liker å late som om det kun er høyverdige moralske prinsipper som gjelder for dem. MSM er deres villige talerør. I praksis er de tvunget til å forholde seg til verden slik den er, og føre en innvandringspolitikk som er formålstjenlig for Norge. Det samme gjelder for amerikanske politikere.
Igjen er MSM mer opptatt av å forfølge sin anti-Trump agenda enn å realitetsorientere sitt publikum.