Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) løper ut i år. Partene åpner nå for å sette punktum. Målene er ikke nådd og avtaletrøttheten er stor.
Etter 17 år med en forpliktende avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om å jobbe for å redusere sykefraværet og få flere inn i arbeidslivet, kan nå IA-avtalen gå mot slutten.
Avtalen, som reforhandles hvert fjerde år, løper ut 31. desember 2018, og skal etter planen reforhandles til høsten. Men om det i år blir reelle reforhandlinger, er et åpent spørsmål.
– Det er ikke gitt at avtalen skal reforhandles. Partene er enige om at det finnes fire likestilte veivalg. To av dem handler om ulike typer av reforhandlinger, den tredje om å utsette forhandlingene og den fjerde er faktisk avtaleopphør. For Virke er det helt reelt at avtaleopphør er ett av veivalgene, sier Inger Lise Blyverket, direktør for politikk og forhandlinger i Virke, til NTB
Virke, som representerer 21.000 bedrifter og virksomheter i det private næringslivet, er en av de åtte hovedorganisasjonene som er part i avtalen.
Det er særlig på arbeidsgiversiden at skepsisen til nye fire år med IA-avtale nå kommer til syne. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) uttalte til Dagens Næringsliv før jul i fjor at hun ikke ønsker å fornye IA-avtalen slik den er i dag, og pekte på at staten siden starten har bidratt med 21 milliarder kroner uten at målene om å kutte sykefraværet med 20 prosent og få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, er nådd.
Både NHO, Virke og Spekter bruker nå konsekvent ordlyden en «eventuell» ny IA-avtale.
– Opphør er ett av flere alternativer. Nå har vi hatt IA-avtale siden 2001 og den har hatt sin funksjon. Samtidig ser vi at det er en IA-tretthet hos en del av bedriftene. Jeg tenker vi trenger et trepartssamarbeid om disse spørsmålene, men det er ikke gitt at dagens IA-avtale er svaret, sier, arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO.
– Vi opplever at trøkket og mye av energien har gått ut av dette samarbeidet både nasjonalt, regionalt og i mange bedrifter, sier Blyverket.
Virke har klare krav for hva som må til for at de skal skrive under på en ny avtale: Tiltakene må treffe små bedrifter bedre enn det gjør i dag, og temaet sykelønn må være en del av diskusjonen.
– IA-avtalen har gjort det til et tabu å diskutere sykelønn, og det vil vi ikke lenger være med på. Når vi vet at Norge har verdens høyeste sykefravær uten at vi har verdens sykeste befolkning, så må vi kunne diskutere sykelønn som en del av denne prosessen, sier Blyverket.
Organisasjonen har tatt til orde for å vurdere flere endringer i sykelønnsordningen, blant annet kutt i utbetalingene, samt at arbeidsgiver må betale mer for langtidssykefraværet.
Også NHO mener det er på tide å se på sykelønnsordningen.
– Skal vi først se på sykefraværet og hvilke tiltak som må til for å få den ytterligere ned, da må vi være villig til å se på sykelønnen, sier Nina Melsom.
LO sier deres utgangspunkt er at de ønsker å fortsette med en IA-avtale.
– Men vi er innforstått med at en ny avtale må tilpasses det moderne arbeidslivet, sier LOs andre nestleder Roger Haga Heimli.
Han avviser samtidig kategorisk kutt i sykelønnsordningen. Det samme gjør Unio-leder Ragnhild Lied.
– Vi er ikke med på at arbeidstakerne skal betale mer. Vi ønsker fremdeles et solidarisk arbeidsliv, sier Lied.
Hun sier Unio er innstilt på å reforhandle og fortsette med en IA-avtale, men at forbundet er villig til å se på innretningen og virkemidlene.
Fakta om IA-avtalen
* Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og å få flere inn i arbeidslivet.
* Gjelder mellom staten og partene i arbeidslivet.
* Avtalen ble første gang inngått i 2001 og har blitt fornyet i alt fire ganger. Dagens avtale fra 2014 går ut i 2018.
* Målene i dagens avtale er å få redusert sykefraværet med 20 prosent sammenlignet med første kvartal i 2001, få flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet og få eldre til å stå lenger i jobb.
* I snitt er sykefraværet bare redusert med 9,7 prosent siden 2001 og det har holdt seg stabilt siden 2012. Det har ikke kommet flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet, men eldre står lenger i jobb, viste en ny rapport om IA-avtalen i slutten av juni.
* Ved utgangen av 2017 er det registrert nær 60.000 IA-virksomheter med til sammen nær 1,6 millioner sysselsatte, noe som utgjør nær 30 prosent av norske virksomheter og nær 60 prosent av alle sysselsatte.
(Kilde: Rapport for faggruppen for IA-avtalen for 2018)
(©NTB)