Det varme og tørre sommerværet har ført til en kraftig økning i antall hoggormbitt. Giftinformasjonen fikk i juni dobbelt så mange henvendelser som i fjor.
Giftinformasjonen, som kan bistå med informasjon om alt fra fluesopp til kjemikalieforgiftninger, opplyser om svært stor pågang i hoggormbitt-henvendelser.
– Vi har fått veldig mange henvendelser i år og det er definitivt så langt et rekordår i antall hoggormbitt, sier avdelingsdirektør Mari Tosterud i Giftinformasjonen ved folkehelseinstituttet til NTB.
I juni i år fikk Giftinformasjonen 105 henvendelser om akutte og kroniske eksponeringer for hoggorm hos mennesker, sammenlignet med 52 henvendelser i juni i fjor.
– Økningen skyldes nok varmen vi har hatt så langt, som fører til at folk beveger seg mer utendørs og ofte bruker tynne sko, sier hun.
Så langt i år har Giftinformasjonen fått 221 henvendelser. Det totale antall henvendelser for hele 2017 var på 257.
Imidlertid er Giftinformasjonens tall ingen nasjonal statistikk, men tilfeller der de er blitt kontaktet. Det er dessuten en mulighet for at flere av henvendelsene omhandler samme pasient.
De har ikke data over hvor i landet flest tilfeller skjer. Hoggormen flytter mye på seg, og kan finnes de fleste plasser, imidlertid beveger den seg sjelden nord for Bodø.
Tosterud forklarer at det slettes ikke er alle som blir bitt som ser ormen.
– Noen opplever plutselig en akutt smerte. Så får de øye på de karakteristiske to prikkene med ca. 3–9 millimeters avstand og så ringer de oss, sier Tosterud som legger til at det har vært flere tilfeller av folk som har måttet ha langvarig behandling på sykehus i år.
Blir man bitt, må man ikke nødvendigvis til lege. Men for barn, eldre, personer med generell dårlig allmenntilstand og personer som bruker noen typer blodtrykksmedisiner, er det nødvendig å kontakte lege.
– Vi skreddersyr rådene våre etter hvem det er som er bitt, hvor lang tid det har gått siden bittet og hvilke symptomer vedkommende har. Friske voksne uten symptomer blir som regel bedt om å se det an hjemme, mens folk i risikogrupper som barn, eldre og gravide ofte blir sendt til legevakt for å sjekkes, sier Tosterud, som råder alle som opplever symptomer til å ta kontakt.
Torgeir Berge – kjent som«slangejegeren fra Ski» – er en av Norges fremste kjennere av hoggorm. Ifølge Berge gjemmer hoggormen seg i gresset når det blir så varmt som det har vært i store deler av landet de siste månedene.
– Når det blir veldig varmt, så ligger de som regel ikke fremme for å sole seg, men skjuler seg i gress og lyng. Da er det jo ikke like lett å se dem, og det kan føre til at folk tråkker på dem, setter seg på dem, eller kommer borti dem med hånden, forklarer han.
Slangeentusiasten mener det er en myte at det kan oppstå såkalte hoggormår.
– Det står alltid i avisene at det er hoggormår, men det er som regel ikke særlig mye mer hoggorm fra ett år til et annet. Men det oppleves nok som mer på grunn av varmen og folk er mer ute i skog og mark. Det er jo hoggormen også og dermed blir den jo mer synlig for folk, sier Berge.
Det verserer mange myter om den fredede slangen som på latin lyder navnet Vipera berus og er Nord-Europas eneste giftige slange.
Mange er svært redde for hoggormen, men den angriper ikke mennesker med mindre den blir provosert og vil alltid forsøke å stikke av i møte med mennesker. Den bruker aller helst ikke energi på å bite og år den først gjør det, er det som oftest fordi den blir tråkket på.
Som regel prøver ormen å skremme med såkalte «tørre hogg», altså uten gift. Fortrinnsvis spares giften til byttedyr.
Dødsfall hos mennesker som følge av hoggormbitt forekommer svært sjelden. Hunder og andre kjæledyr, derimot er mer utsatt og dersom hunden din blir bitt, bør den tas med til dyrlege umiddelbart.
(©NTB)