Den norske hoppuketørken får hoppledelsen til å ta grep. – Det er irriterende. Vi har utøvere som kan vinne hoppuka, men ingen er konstant på høyeste nivå.
Landslagssjef Alexander Stöckl er klar i talen foran VM-sesongen. Seefeld-VM er ikke viktigst. Medaljer ofres for suksess i den tysk-østerrikske hoppuka.
Norge, som har vunnet hoppuka hele ti ganger, har ikke gått til topps siden Anders Jacobsen klarte det i 2006/07. Stöckl tok over de norske hopperne i 2011.
Østerrikeren har hatt stor suksess med Norge, men mangler en siste triumf: Hoppuka.
– Vi må ha flere utøvere som drar til Oberstdorf i toppform. Vi hadde muligheten i fjor, men lyktes ikke. Forventninger var en ting, (dårlige) forhold noe annet. Det gjelder å være bedre forberedt enn i fjor, sier Stöckl.
– Gjør vi rent bord i VM, men feiler i hoppuka så har vi bare lyktes delvis. Målet er å kjempe om hoppuka. Vinner vi mye i VM, vil vi være kjempefornøyd med det, men vi kan ikke vært helt fornøyd med sesongen. For hoppuka er målet, sier den kravstore østerrikeren.
Sammen med sportssjef Clas Brede Bråthen har han analysert hva Norge bør gjøre foran hoppuka.
– Alt rundt hoppuka med logistikk, bosteder, rutiner og alt er topp. Det er ikke der utfordringen ligger, men vi evner ikke å være konstant på det høyeste nivået. Det gjelder også i verdenscupen. Vi har folk som kan vinne renn, men som dagen etter er nummer ti, før de er på pallen igjen. Vi har ingen ener. Det har vi ikke klart å bygge opp. Og da vil du slite i turneringer, slik som vi gjør. Da er det viktig å sette det som årets mål. Vi klarer å få gutta opp på et ganske høyt nivå, men ikke det aller høyeste nivået som Richard Freitag og Kamil Stoch klarer, påpeker Stöckl.
Han innrømmer at tørken i hoppuka gnager.
– Selvfølgelig er det irriterende. Du vet at du har utøverne som har potensial til å vinne. Alt ligger til rette, utstyr, teknikk og alt, men de får det ikke helt til. Til vinteren må gutta være enda mer klar over sine egne kvaliteter og være enda sterkere mentalt. Det får du med erfaring. Nå har Johann (Forfang) og Daniel (Tande) vært med noen år. De har flere hoppuker bak seg. Da stiller du med helt annen erfaring enn sist.
Tande var nær å vinne hoppuka i 2016/17, men feilet fullstendig i avslutningshoppet. Kongsberg-hopperen glemte å sette inn en klips og leverte et kråkehopp som kostet muligheten for norsk seier.
– Jeg husker at jeg tenkte «hvordan er det mulig»? Det skal ikke gå an å glemme å ta på seg bindingen skikkelig. Du må se på ting objektivt. Hvorfor skjedde det her? Situasjonen ble for stor for akkurat den utøveren i det øyeblikket der.
– Samtidig var det viktig for Tande å få den smellen der. Det var kjipt, for han kunne vunnet hoppuka, men det ble en tankevekker. Nå er han verdensmester i skiflyging. Det å feile er større lærdom enn bare å ha framgang, sier Stöckl.
– Føler du at det ligger en forbannelse over hoppuka for deg?
– Nei, overhodet ikke. Du vet at jeg ikke er så veldig opptatt av resultater eller antall medaljer som jeg kan krysse av på lista. Jeg får ofte høre at jeg «bare mangler hoppuka». Men jeg mangler ingenting. Jeg har ikke vunnet en dritt, jeg. Jeg har sett gutta vinne mye, og det er gøy. Det at utøverne lykkes er den store gleden. Og jeg lider med dem når de ikke har klart å vinne hoppuka, men jeg føler ikke at det er en forbannelse.
– Selvfølgelig har jeg lyst til å se en av våre utøvere ta imot gullørnen på sletta i Bischofshofen. Den sitter veldig høyt, tradisjon og alt. Men forbannelse? Nei, sier suksesstreneren.
(©NTB)