Fotballguttene som var fanget inne i grotten i Thailand, «sov» da de ble reddet ut, forteller en av dykkerne. Flere dramatiske detaljer kommer nå fram.
Thailand og resten av verden er preget av stor glede over at de tolv fotballguttene og treneren deres ble reddet ut av den delvis oversvømte Tham Luang Nang Non-grotten helt nord i Thailand tidligere denne uka. Onsdag fikk verden det første glimtet av guttene i en video fra sykehuset der de prater med pleierne og viser v-tegn. Video fra redningen i grotten er også lagt ut på Thai Navy SEALs Facebook-side.
Nå kommer også stadig flere detaljer ut om dramaet. Blant annet forteller en av dykkerne, kommandør Chaiyananta Peeranarong, at guttene «sov» under transporten.
– Noen av dem sov, andre beveget omtåket på fingrene, men alle pustet, forteller dykkeren til nyhetsbyrået AFP.
Tidligere har det kommet fram at guttene var lettere medisinsk bedøvet eller at de hadde fått lettere beroligende midler slik at de ikke skulle få panikk under operasjonen. Men myndighetene har benektet at guttene var helt utslått av legemidler. Nå forteller altså Peeranarong at guttene var sovende, eller nesten helt sovende.
Det var leger utplassert langs den mørke grotten for å sjekke guttenes helsetilstand og puls under den farefulle ferden.
– Guttene lå på bårer, og min jobb var å frakte dem ut, forteller Peeranarong.
Fotballguttene, som var i alderen 11–26 år, hadde ingen dykkerfaring. Dødsfallet til den erfarne dykkeren fra Navy Seal, som hadde hjulpet til med å få på plass oksygentanker inne i grotten, understreket hvor farlig situasjonen var.
Thailand hadde bedt verdens beste dykkere om hjelp, en av dem var den australske dykkeren og anestesiologen Richard «Harry» Harris.
Sjefen for redningsoperasjonen, Narongsak Osottanakorn, sa onsdag at operasjonen ikke hadde vært mulig uten de unike ferdighetene som Harris tilførte, uten å konkretisere hva disse dreide seg om.
Guttene som overlevde grottedramaet i Thailand var utrolig tøffe, mener en av de andre dykkerne som deltok i redningsoperasjonen, 32 år gamle Derek Anderson.
Han mener det var svært viktig at fotballtreneren og guttene holdt sammen og bestemte seg for å være sterke og for at de ville overleve.
Selve redningsoperasjonen ble uhyggelig mye mer komplisert enn det dykkerne hadde forestilt seg, forteller han i et intervju med AP.
Det at det likevel ikke satte i gang å regne voldsomt og det faktum at myndighetene fikk pumpet ut mye vann fra grotten, var det som gjorde redningen mulig.
Dykkerne trente på redningen i et svømmebasseng. De trente med lokale gutter som hadde tilnærmet lik vekt og størrelse med guttene inne i hulene.
– Målet var å bringe guttene så tett «sammenpakket» som mulig, slik at dykkerne kunne ha god kontroll på dem, og tilpasse lufttilførselen hvis nødvendig.
Enkelte passasjer i grotten var ikke større enn at en voksen person så vidt kunne ta seg gjennom.
– Det var over hundre personer inne i grotten under hver enkelt redningsaksjon, forteller Anderson. Hver gutt fikk hjelp av et titall personer under den farefulle ferden. I trange passasjer ble guttene ført av sted av to dykkere, i de ekstra trange passasjene var de forbundet bare med en dykker. I huler med luftlommer ble de ført av sted med støtte av fire redningsmenn.
– Vi måtte sette opp et tausystem for å være i stand til å trygge guttene, som ble fraktet i sele.
Guttene hadde også spesialmasker som ga ekstra sikkerhet.
– Disse maskene var viktige, for dersom en gutt fikk vann i masken, ville vannet bli presset ut igjen.
Det var i siste liten guttene og laget ble reddet ut. Bare timer etter at de siste var hentet ut tirsdag kveld, sviktet pumpene som i over en uke hadde arbeidet med å pumpe vann ut av grotten.
(©NTB)