NRK Dagsrevyens studio. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Jeg har i løpet av de siste par månedene gransket Dagsrevyens Libya–dekning i perioden 3. februar – 20. mars 2011, perioden fra opprøret i Libya begynte til NATO/Norges bombing av landet begynte, alt tilgjengelig på NRKs nettsider. Det som er mest påfallende med dekningen i mine øyne, og særlig nå som vi vet hvordan det gikk er:
  1. Dagsrevyens forventning om at det som hadde skjedd i Tunis og Egypt også skulle skje i Libya. «Etter at makthaverne er kastet både i Tunisia og Egypt er spørsmålet hvor neste revolusjon kommer» (Tore Moland 14. februar). «Nå har turen kommet til Libya» (Sigurd Falkenberg Michelsen 16. februar).

Hva/hvem hadde fått dem til å tro at det var en slags automatikk i dette? Det som skjedde i Libya og Syria viste seg dessuten å bli noe helt annet, nemlig massive intervensjoner fra NATO/EU–landene mfl.

2. Dagsrevyens positive holdning til opprørerne og deres væpna revolusjon.  Det kan ikke være mange som fortsatt mener at det var en «vår» som inntraff Midt Østen i 2011. Derfor er den positive holdningen enda mer påfallende i dag, sjøl om mange var kritiske da også.

«Et folkelig opprør» er et uttrykk som går igjen, til tross for at Dagsrevyen ikke visste hvem opprørerne var, hvor representative de var for det libyske folk eller for den saks skyld om de var libyske. Ja, Dagsrevyens positive holdning fortsatte også etter at Gaddafi og andre sa at opprørerne var Al Qaida–terrorister, noe som ganske raskt vise seg å være riktig (se nedenfor).

«Her er revolusjonsgløden på topp», sa Sidsel Wold 28. februar. «Opprørssoldatene har en veldig sterk moral”» (Wold 6. mars). «Det er ingen finslepen opprørshær. Men entusiasmen er der» (Lars Sigurd Sunnanå, 7. mars).

«Vi vet ikke så mye om opposisjonen» (FAFO–forsker Kjetil Selvik 21. februar). «Det som er vanskelig er å få verifisert disse meldingene……….Veldig mange av øyenvitnene….vil ikke si hva de heter. De opererer anonymt» (Wold 21. februar). «Det vet vi veldig lite om» (19. mars, Cecilie Roang Bostad til spørsmålet: Hvor sterk støtte har Gaddafi i sitt eget folk).

Her eksempler på Gaddafis advarsler: «Demonstrantene er agenter for utenlandske krefter» (22. februar). «De som styrer barna våre er Al Qaida. Dette er internasjonal terrorisme» (24. februar). «Dere vil angre» (Gaddafi til NATO/EU-landene 19. mars).

NRK kunne naturligvis ikke vite om Gaddafi snakket sant. Men de kunne heller ikke utelukke det. For libyske myndigheter visste sjølsagt langt mer om opprørerne i Libya enn NRK. «Han (Gaddafi) kaller opprørerne for Al Qaeda-folk»; Sidsel Wold hånte denne påstanden 19. mars 2011. Men i dag vet vi at Gaddafi hadde rett både i det og at store flyktningestrømmer ville komme til Europa. «Abdel-Hakim al-Hasidi, the Libyan rebel leader, has said jihadists who fought against allied troops in Iraq are on the front lines of the battle against Muammar Gaddafi’s regime». The Telegraph 25. mars 2011.

3. Dagsrevyens positive holdning til en kommende militær (NATO) intervensjon i forkant og glede over intervensjonen da den først fant sted, kom fram på mer indirekte vis, ved at Sunnanå og andre «syntes synd på» opprørerne fordi de ikke hadde skikkelige våpen (i virkeligheten hadde de både tanks og antilutskyts).

«Sunnanå, hvor avhengig vil du si opposisjonen nå er av hjelp utenifra» (10. mars, Atle Bjurstrøm til Sunnanå som svarer «det må skikkelige våpen til og det har ikke opprørerne»). “Det er lite opprørerne kan gjøre mot dette med sine Toyota pickuper og mitraljøser (Sunnanå 13. mars). «Mange frykter at Gaddafi vil gjenerobre hele Libya før verdenssamfunnet reagerer» (Inger Marit Kolstabråten 14. mars). «Så spørs det om hjelpen fra verdenssamfunnet kommer tidsnok» (Kolstadbråten 17. mars). «Opprørsshæren samarbeider med de allierte styrkene, NATO og den arabiske Liga, om å plukke ut mål som vestlige fly evt kan bombe» (en smilende Sidsel Wold 18. mars).

4. Dagsrevyen bruker nøytrale/positive begreper som «opposisjon» om Al Qaeda-opprørerne og negative karakteristikker av Libyas leder og myndigheter: «en diktator som skyter mot eget folk» (Sigurd Falkenberg Michelsen 21. februar). «Gaddafis skrekkregime», «den uberegnelige Gaddafi» (Wold 28. februar). «Kraftige protester mot diktatoren» (Eivind Molde 4. mars). «Krumspringa til regimet» (Gunnar Myklebust 18. mars). «En forhatt diktator» (Wold 19. mars). «Sivile som befinner seg i Gaddafis klør» (Cecilie Hellestveit 20. mars).

Hvilke konklusjoner kan man trekke av dette i dag? I beste fall at NRK var naiv/ukritisk ift til hvilke krefter som var i sving, nærmere bestemt at de viste liten interesse for å finne ut av hvem opprørerne var, hvem som var deres støttespillere osv. Dagsrevyen overså også en rekke faresignaler. Så på meg virker det som om de på forhånd hadde bestemt seg for hva slags historie de ville ha.

Politikerne i Norge fatter sine beslutninger bl.a. på hva norske medier sier (og ikke sier) og da særlig NRK/Dagsrevyen. Og ensrettingen i de største norske/vestlige mediene var så og si totalt til fordel for opprørerne og NATO/Norges kommende intervensjon, en intervensjon som viste seg å bli katastrofal. For Libya er fortsatt i krig og levekårene for libyerne har blitt halvert siden 2010 iht FNs levekårsindeks.

I blant kan mediene styrte statsråder. Så hvis NRK/mediene hadde brukt sin makt på riktig måte i 2011 kunne Norges deltagelse i krigen ha vært unngått. Ja, og Gaddafi hadde kanskje fortsatt vært president. Eller han kunne ha dødd av naturlige årsaker i mellomtida. Han var tross alt 69 år da han ble lynsjet av NATOs «bakkemannskap» i Libya. Men libyerne ville hatt det mye bedre og vi hadde sluppet en flyktningestrøm som i dag er i ferd med å rive Europa i filler.

Et apropos til slutt: Sidsel Wold intervjuet 26. februar 2011 Mustafa Abdul Jalil, justisminister i Libya, som sa at han skiftet side pga Gaddafis voldsbruk.

Dette sa han i 2014 iflg «libyanfreepress»:

Now after the destruction of Libya, Jalil admits to the world on Libyan Channel One that the protestors that were killed in Benghazi that caused the UN and NATO to attack Libya were killed by a group of spies and mercenaries who were not Libyan. He admits that he knew the truth at the time but it was done to take down the Libyan government and break the state”.

 

 

Annonser

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]