Det er ingen grunn til å skjule at vi lever i urolige tider med reelle trusler hvor stabiliteten i Europa er utfordret. Dette kan få store konsekvenser for lille Norge hvis vi ikke er forberedt.
I Norge har vi i fredstid både militær og sivil beredskap. Den sivile beredskapen kommer ofte til nytte for å bistå befolkningen og myndighetene under katastrofer forårsaket av naturelementene eller ved større ulykker. Selve beredskapsarbeidet utføres av Sivilforsvaret, som er gitt myndighet til å beordre og kalle inn norske borgere mellom 18 og 55 år til tjeneste.
Beredskap i Norge
Bakgrunnen for Resett interesse i dette tilfellet bunner i henvendelser vi har fått fra lesere som bekymrer seg for tilstanden til beredskapen innenfor spesielle geografiske områder hvor befolkningstettheten er stor.
I ett av tilfellene forteller en pensjonist på Kongsberg at innbyggere der finner det både ubehagelig og uforståelig at en bedrift som den høyteknologiske våpenprodusenten Kongsberg–gruppen (KG) med mange av sine datterselskaper er plassert mitt inne mellom boligbebyggelsen i byen.
Pensjonisten mener at KG må være et meget strategisk mål i både en krigssituasjon og i terrorsammenheng, og at det derfor virker risikabelt å bosette seg i nærheten av disse fasilitetene. Vedkommende etterlyser retningslinjer for folk i Kongsberg hva angår tilfluktsrom, evakueringsplaner og generell informasjon for nødstilfeller som vil innbefatte befolkningen der.
Vi har ved selvsyn kunne konstatere at pensjonisten har grunn til å være alarmert. Kongsberg-gruppens og Kongsberg Teknologiparks bebyggelse er like omfattende som et mellomstort norsk tettsted og omfavner ironisk nok en fredelig gravlund. Med tanke på at KG er antatt å være lengst framme i verden med hensyn til utvikling og produksjon av blant annet avanserte missilsystemer så er det lett å forstå pensjonistens bekymring.
Militære mål i Norge
Selv i en tid hvor vi er gjort kjent med såkalt bombing med kirurgisk presisjon, er det grunn til å frykte det verste. Ennå lever det mennesker i Bergen som var ofre og pårørende til de 193 voksne og skolebarna som i løpet av 10 minutter døde under en feilbombing da engelske fly i 1944 slapp over 1400 bomber over Holen skole på Laksevåg i Bergen. Og feil skjer fortsatt med moderne teknologi.
I Norge finnes det utallige bedrifter og institusjoner som utvilsomt vil være klare mål i en krigssituasjon. Selv ammunisjonsfabrikken på Raufoss, nå kjent som Nammo AS, ligger mindre enn et ballkast fra ordinær villabebyggelse. Resett har på kort tid funnet flere potensielle mål som i verst tenkelig tilfelle vil kunne få konsekvenser for mange 10talls tusen mennesker. På samme måte som pensjonisten på Kongsberg gjør, er det grunn til å spørre om det finnes utarbeidede planer for befolkningen i slike strategisk utsatte områder og i så tilfelle, hvordan blir befolkningen gjort kjent med dem?
Meldinger til folket
Etter at Sovjetunionen kollapset og den «kalde krigen» endte i 1991, er det ikke bare Forsvaret som har redusert aktivitetene. Den norske beredskapen har bokstavelig talt forvitret ved at vedlikehold og investeringer har forsvunnet. De tradisjonelle sivile beredskapsplanene, som de fleste nordmenn tidligere hadde i hvert fall noe kjennskap til, har i flere tiår vært ikke-eksisterende og for den yngre del av befolkningen er beredskap et totalt ukjent begrep.
Vi som ennå husker telefonkatalogens opplysninger på, og like etter, omslaget med basisinformasjon om tyfonsignaler så som «Viktig melding – Lytt på radio», «Flyalarm» og «Faren over–signalet», vet hva vi skal gjøre. Den yngre garde og ikke minst våre nye landsmenn mangler i vesentlig grad kunnskap om de nasjonale prosedyrene når og om situasjonen krever det.
Nå som vi ser at trusselbildet begynner å ligne tiden før 1991 så framstår behovet for den tradisjonelle beredskapstenkingen igjen. Investeringstallene for å komme «ajour» er ukjente, men en må anta at de er astronomiske.
Norske tilfluktsrom
Tilstanden til mange av tilfluktsrommene for sivilbefolkningen er grelle eksempler på at sentrale og lokale myndigheter har latt «humla suse» alt for lenge. For i fravær av krig og andre nødsituasjoner er mange av tilfluktsrommene i bruk til andre aktiviteter. Vi hører om brukseksempler om alt mulig fra fritidsaktiviteter til lagerrom. Det mest bisarre vi har registrert er et tilfelle i Molde hvor bomberommet faktisk huser og anvendes til kommersiell drift av et gartneri.
DSB – Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap
Den sivile beredskapen i Norge håndteres av DSB (Direktoratet for Samfunnssikklerhet og Beredskap) (dsb.no). På direktoratets nettside heter det:
«Sivilbefolkningen har krav på beskyttelse – fra forsterkning til totalforsvar»
..og videre står det:
«Tilfluktsrom, tyfonvarsling og evakueringsplaner er fortsatt relevante tiltak for å beskytte befolkningen i krise og i krig. Det er imidlertid nødvendig med store investeringer for å oppgradere og modernisere til dagens krav og trusselbilde».
DSB referer også til en rapport («Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak») utarbeidet av FFI i 2016. Rapporten er av naturlig grunner gradert og unntatt offentlig innsyn, men et nedgradert notat gir et vagt bilde av sikkerhetstiltakenes betydning og hvilke tiltak som må til.
Det har nå gått i underkant av to år siden rapporten forelå så for å få belyst beredskapssituasjonen ytterligere prøvde Resett.no forgjeves å få kontakt med Cecilie Daae, direktør i DSB. Etter flere telefoner fikk vi omsider beskjed om å sende spørsmål skriftlig til DSBs postmottak. Det har vi gjort, og avdelingsdirektør Arnstein Pedersen i DSB har gitt oss følgende svar på spørsmålene.
– Har myndighetene oversikt over tilstanden til de 25000 norske tilfluktsrommene som skal være tilgjengelig for befolkningen?
Pedersen:
– DSB har en oversikt over tilfluktsrommenes generelle tilstand. Dette som følge av at vi tidligere har gjennomført fra 100 – 300 tilstandskontroller av private tilfluktsrom årlig. Og at vi i perioden 2008 – 2013 gjennomførte en landsomfattende tilstandskontroll av offentlige tilfluktsrom, hvor ca. 20 % av landets offentlige tilfluktsrom ble kontrollert.
– Hvem er ansvarlig for vedlikehold av tilfluktsrommene?
– Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) fastslår at det er eier og bruker av offentlig eller privat tilfluktsrom som plikter å holde tilfluktsrommet i forsvarlig stand.
– Hvorfor er det tillatt å anvende tilfluktsrom som lagerplass (utleie og kommunal)?
– Sivilbeskyttelsesloven åpner for at tilfluktsrom i fredstid kan utnyttes til andre formål, hvis rommets verneevne ikke reduseres og rommet raskt kan klargjøres som tilfluktsrom ved behov.
– Med tanke på at enkelte bedrifter er å regne som opplagte mål i en krigssituasjon, finnes det da utarbeidet spesiell informasjon for befolkningen i områder s.s Kongsberg?
– DSB har ikke oversikt over om det er utarbeidet særskilt informasjon til befolkningen i utvalgte områder, som for eksempel Kongsberg. DSB arbeider imidlertid sammen med Oslo kommune om en egen beredskapskampanje som skal øke befolkningens kunnskap og bevissthet om hva hver enkelt av oss konkret kan og bør gjøre av forberedelser for å redusere egen sårbarhet.
– Hvem er ansvarlig for, og hvordan er befolkning er gjort kjent med evakueringsplanene?
– I fredstid er det politiet som er ansvarlig for evakuering av sivilbefolkningen. Evakuering i krig eller når krig truer reguleres av Sivilbeskyttelsesloven. Loven gir også kommunene pålegg om utarbeide beredskapsplaner som bl.a. skal inneholde eventuelle evakueringsplaner og plan for informasjon til befolkningen og media.
Kommentar
For noen måneder siden var det oppslag fordi svenske myndigheter skapte en 20–siders brosjyre om beredskap i hjemmet: «Om krisen eller kriget kommer», het den.
Filter Nyheter spurte da daværende direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Per Brekke, hvordan Norge stilte seg til dette.
– Folk flest skjønner ikke krig, tenker ikke på krig, og ikke mener jeg at de skal gjøre det heller. Hva svenskene tenker på er deres greie og deres vurderinger. Jeg har lurt på hvorfor svenskene tenker slik, sa Brekke til Filter Nyheter i mai i år.
Det var ifølge Brekke «natur, vær og klima» som var de prioriterte utfordringene for DSB.
Dette beroliger neppe alle. Til Brekkes opplysning finnes det faktisk folk i Norge som «tenker på krig». Og noen av dem befinner seg i nærheten av naturlige militære mål på Kongsberg og Raufoss.
DSB burde kanskje ta seg en tur dit og fortelle befolkningen hvorfor de ikke skulle bekymre seg.