8. mai, 2017. Stålrør for konstruksjonen av Nord Stream II i Sassnitz, Tyskland. (Stefan Sauer/dpa via AP, file)

USAs president Donald Trump gikk hardt ut mot Tyskland under NATO-toppmøtet 11. juli grunnet konstruksjonen av den kontroversielle gassrørledningen Nord Stream II i Østersjøen mellom Tyskland og Russland. Trump mener at rørledningen gjør Tyskland for avhengig av russisk gass – noe som gjør Berlin til en politisk fange av Moskva.

Tysklands kansler, Angela Merkel, var raskt ute med å avvise Trumps anklager. Hun viste til at hun selv hadde bodd i Øst-Tyskland da landet faktisk var kontrollert av Sovjetunionen, og insisterte på at dagens Tyskland vil kunne ta selvstendige politiske valg selv etter prosjektet står ferdig uavhengig av hva som eventuelt skulle skje i Moskva.

Hva er egentlig fakta i saken? Resett har tatt kontakt med en av Norges fremste eksperter innen området, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved BI Øystein Noreng, for å høre hva han tenker om saken.

Økonomisk og politisk dimensjon

Nord Stream II har både en økonomisk og en sikkerhetspolitisk dimensjon. Mens tilhengerne sier at prosjektet både vil hjelpe til å sikre energisikkerhet i Europa og gi tilgang til billig energi til europeiske økonomier, sier kritikerne at det vil hjelpe Russland til å styrke sin allerede dominante posisjon i det europeiske gassmarkedet – noe som kan bli misbrukt som et pressmiddel for å fremme utenrikspolitiske mål i fremtiden.

Noreng er opplagt blant de førstnevnte. Han sier at prosjektet er kun drevet av økonomiske incentiver og at den politiske dimensjonen er sterkt overdrevet:

– Russland investerer milliarder i rørledninger for å tjene penger – ikke for å lage trøbbel. Den eneste grunnen til at Russland tidligere har stengt av gass gjennom Ukraina er på grunn av manglende betaling. Russland har faktisk vært nøyaktig med å overholde leveringsavtaler innenfor gassmarkedet. Man finner ikke en europeisk gasskyndig  som er av annen oppfatning.

– Dette er derfor et økonomisk prosjekt. Europa har verdens dyreste elektrisitet, som svekker konkurranseevnen og sysselsettingen. Europa trenger sikre energiforsyninger til overkommelige priser. Nord Stream II er et virkemiddel for å oppnå akkurat dette, blant annet for å oppveie nedgangen i gassutvinningen i Nederland og Storbritannia. De fleste europeiske land trenger mer gass – inkludert Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia.

– Tyske importører og russiske eksportører ønsker en direkte ledning fordi Ukraina har vært et problematisk transittland. Den russiske transittkontrakten gjennom Ukraina løper ut i 2019. Det foreligger ingen forpliktelse til en eventuell fornyelse. En direkte ledning vil svekke Polens betydning som transittland og dermed forhandlingsposisjonen overfor Russland. Polen har tidligere brutt en gasskontrakt med Norge fordi russisk gass var billigere, konkluderer Noreng.

Fange av Russland?

USAs regjering er meget kritisk til prosjektet. Det er ikke første gang. Tidlig på 1980-tallet forsøkte USA under president Reagan å hindre en avtale for eksport av den gang sovjetisk gass til Frankrike og Vest-Tyskland. Argumentet var at inntektene ville styrke en fiendtlig makt, som imidlertid fikk kjøpe hvete fra USA. Øket samhandel bidro til en tysk-russisk forståelse, en forutsetning for Tysklands fredelige samling noen år senere.

Allerede i november 2017 anklagde det amerikanske utenriksdepartementet prosjektet Nord Stream II for «å være Kremls våpen for politisk utpressing.» Ifølge en nylig kommentar fra Trump, kommer Tyskland til å få mellom 60-70 % av landets energi fra Russland etter rørledningen er ferdig. Den amerikanske presidenten argumenterer videre at siden denne prosentandelen er såpass høy, kommer Russland til å få for mye innflytelse over Tyskland når det står ferdig – at Moskva kan tvinge ut politiske konsesjoner fra Berlin når Kreml ønsker det ved å holde igjen gassforsyninger.

Ifølge Noreng er dette ren politisk propaganda:

– President Trump opererer med feilaktige tall. I 2017 sto naturgass for 24 prosent av Tysklands energiforbruk. Russland sto for 63 prosent; det tilsvarer 14 prosent av Tysklands samlede energiforbruk.

– Han overser at Russland tjener langt mer på eksporten av råolje og raffinerte produkter til Europa, med en markedsandel på nærmere femti prosent.

– Russland har ingen interesser i å skru av gassen, og har som nevnt tidligere alltid hedret sine kommersielle avtaler med sine kunder i Europa, så scenarioet i seg selv er veldig usannsynlig. Men selv om det skulle skje rent hypotetisk, har Tyskland uansett mye ledig kapasitet i kullkraft som lett kan skrues på hvis nødvendig. At Berlin er en fange av Moskva som følge av Nord Stream II medfører ikke riktighet, argumenterer Noreng.

Ønsker USA å selge sin egen gass?

Visse personer har argumentert at noe av Trumps kritikk faktisk handler om at USA vil selge LNG (liquified natural gas) til Europa og at Nord Stream II gjør det nærmest umulig å konkurrere med Russland når det kommer til pris.

Noreng presiserer:

– Motstanden mot Nord Stream II må også sees i lys av USAs interesser som gasseksportør. Den samme resolusjonen fra Kongressen som sommeren 2017 påla USAs myndigheter å legge kjelker i veien for russisk gasseksport, påbød samtidig å fremme eksport av amerikansk naturgass til Europa. Her er den ikke konkurransedyktig overfor russisk eller norsk gass. Selv om gassprisene for tiden er lave i USA, er transporten med båt kostbar.

– President Trump har tydelig ikke gitt opp sitt tidligere ønske om et nært, bilateralt forhold til Putins Russland, ikke minst med sikte på en begunstigelse av amerikansk næringsliv. For å underbygge sin styrke overfor Russland kan USA ha interesse av et dårlig forhold mellom Europa og Russland. En «splitt-og-hersk» strategi kan forklare hvorfor president Trump skjeller ut europeerne fordi de handler for mye med Russland, mens han på USAs vegne kan være klar for store kontrakter med det samme Russland, konkluderer Noreng.

 

Les mer:

Reuters, Trump lashes Germany over gas pipeline deal, calls it Russia’s ‘captive’, 11. juli, 2018.

Reuters, Merkel recalls own East German youth in riposte to Trump, 11. juli, 2018.

Rachel Ansley. Atlantic Council. The Battle Over Nord Stream II, 16. mars, 2018.

Agnia Grigas og Lukas Trakimavičius. Atlantic Council. Nord Stream 2 is a Bad Deal for Europe, 10. juli, 2018.

 

Annonser

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]