Røyken stiger til værs i Daraa etter at byen for en uke siden ble bombet av syriske regjeringsstyrker. Nå har regimet tatt byen og heist flagget i sentrum. Foto: AP / NTB scanpix

Det var en viktig symbolsk seier for Bashar al-Assad å kunne heise det syriske flagget i Daraa, der opprøret begynte. Men store områder står fortsatt igjen.

De syriske regjeringsstyrkene tok seg fram til sentrum av Daraa torsdag etter å ha gjort en avtale med opprørerne som hadde kontrollert området siden det startet for sju år siden.

Men fortsatt står to store og flere mindre områder igjen å erobre før Assad har full kontroll over landet igjen. I dag har hans styrker kontroll over rundt 60 prosent av territoriet, inkludert alle de største byene – Damaskus, Aleppo, Homs. Hama og Daraa.

I Daraa-provinsen er det fortsatt motstand i de vestligste områdene, og regjeringsstyrkene har ennå ikke beveget seg inn i Quneitra-provinsen langs grensa til de israelskokkuperte Golan-høydene.

Neste offensiv: Idlib

Den viktigste bastionen for opprørerne er Idlib-provinsen i nord som grenser til Tyrkia.

Dit har opprørere fra andre områder som regimet har gjenerobret, fått fritt leide, og det siste brutale slaget mot opprørerne kan ventes der når flesteparten av de gjenværende opprørerne er konsentrert på ett område uten fluktmuligheter. Alle syriske slags mor, kalles den kampen.

Opprørerne i Idlib domineres av Hayat al-Sham, en jihadist-koalisjon som ledes av Syrias tidligere filial av al-Qaida.

I nordvest har tyrkisk-støttede opprørere og tyrkiske soldater kontrollen over områder langs grensa til Tyrkia. I mars okkuperte tyrkiske styrker byen Afrin og jaget bort kurderne som hadde erobret byen fra IS.

Kurderne har en firedel av landet

Det største området Assad ikke har kontroll over, er det delvis selvstyrte kurdiske området i nord som omfatter over 27 prosent av Syrias territorium, blant annet noen av landets viktigste oljebrønner.

Der styrer SDA, en kurdisk-arabisk koalisjon som støttes av USA og Vesten, som spilte en avgjørende rolle i kampen mot IS. I fjor jaget SDA IS ut av Raqqa, som IS hadde erklært som sin hovedstad i Syria.

Men også Russland og det russisk-støttede regimet til Assad har kjempet mot IS, i tillegg til alle de øvrige opprørerne, og i dag fortsetter både regimet og SDA kampen mot IS på hver sin side av elva Eufrat.

IS, som på det meste kontrollerte halvparten av Syria, er skjøvet tilbake til små lommer i ørkenen og langs grensa til Irak, og holder nå bare 3 prosent av landet.

Kan takke Russland

Etter at Assads regime var drevet på defensiven og så ut til å gå tapende ut av krigen, snudde regimets lykke da Russland grep inn mot slutten av 2015. Med støtte også fra Iran kunne regimet fra da starte gjenerobringen med den ene seieren etter den andre.

– Bashar sendte et signal med gjenerobringen av Daraa: Intet område av Syria som gjorde opprør mot ham, skal forbli utenfor hans kontroll, sier Nick Heras ved Center for a New American Strategy.

Men i mesteparten av områdene som nå står igjen, står Assad også overfor utenlandske interesser.

Må forholde seg til Israel

Quneitra representerer et spesielt problem siden det ligger inntil de israelsk-styrte områdene, og Israel er særlig opptatt av at iranske styrker og Hizbollah, som har støttet Assad, skal komme nærmere dem.

– Håpet i Damaskus er at Daraas fall skal få israelerne til å la Assad få konsolidere kontrollen i sørvest, sier Heras.

Det er meldt at Israel allerede kan ha godtatt at Assad får beholde makten mot at iranske styrker trekkes lengst mulig bort fra Israel.

I nordvest blir det tyrkerne Assad må forholde seg til. Tyrkia støttet opprinnelig opprøret mot Assad, men er nå mest opptatt av å hindre at kurderne skal sette seg fast langs grensa, der de frykter at de kunne etablere en allianse med kurdiske separatister i Tyrkia.

Sveket av USA

I nordøst er det USA Assad må forholde seg til. Men ting tyder på at USA nå har akseptert at Assad blir sittende, og det har også oppstått et mer eller mindre uformelt samarbeid mellom regimet og kurderne, som har Tyrkia som felles fiende.

Kurderne føler seg sveket av USA etter at USA ikke stanset den tyrkiske offensiven mot Afrin og andre områder.

I mellomtiden fortsetter krigen. Minst 54 mennesker, halvparten av dem sivile, ble sent torsdag drept i et luftangrep mot et IS-kontrollert område i Deir al-Zor. USA sier de kan ha stått bak angrepet.

(©NTB)