
Borgermesteren i London, Sadiq Khan, lufter stadig sitt syn på hva han finner «ekstremt» i dagens britiske samfunn. Det er godt noen tar til motmæle og setter ting i perspektiv. Når deler av venstresiden i politikken møter folk som ønsker å ta vare på friheten i våre samfunn, ved å begrense islamismens frammarsj i våre samfunn, finner de det ofte hensiktsmessig å prøve å stemple disse som «høyreekstreme».
De stempler alle sammen, om det så er 20 % av befolkningen. Riktig nok, vi har dessverre noen få ekte høyreekstreme, også i Norge. Med Anders Behring Breivik som det aller verste eksemplet. Den onde, ødelagte idioten forstår neppe hvor mye han har skadet vårt land, i tillegg til alle de unge han drepte. Han blir i fullt alvor brukt som argument for at det er de høyreekstreme som er problemet i vårt samfunn(!).
Ingen vil identifiseres med denne mislykkede skikkelsen, og dermed kveles nødvendig debatt og meningsbrytning.
Så har vi for eksempel de menneskene som i ond forvirring drepte stakkars uskyldige Benjamin Hermansen, fordi de mente han hadde feil hudfarge. Disse menneskene, og de som hyller nazistene og deres avskyelige forbrytelser, står imot alt vårt samfunn bør bygges på.
De er farlige, og de må passes på. Men de er marginaliserte i våre vestlige samfunn. De er få, og de har ikke bred støtte utenfor sin lille forvirrede krets. Ingen tenkende mennesker som vil godt for samfunnet og andre mennesker vil gi seg hen til en slik ond ideologi.
Islam
Da er situasjonen en helt annen blant de som mener det viktigste i livet er å blidgjøre Allah ved å følge alle mulige menneskefiendtlige regler, påbud og forbud, formulert av maktmennesket og krigsherren Muhammed for snart 1400 år siden. De er opplært til underkastelse uten fri tenking, og de blir dermed lette offer for mennesker som bruker religion for å få makt over andre mennesker.
Å være dypt skeptisk til en slik menneskefiendtlig ideologi som islam er ikke uopplyst fremmedfrykt eller mørk høyreekstremisme. Jeg ser det som sunn fornuft og konservatisme. Vi har mye i vårt samfunn i dag som det er vel verdt å ta vare på og gi videre til de som kommer etter oss, altså konservere det gode og utvikle det videre. Ikke kaste seg hodeløst inn i et fullskala irreversibelt sosialt, kulturelt og demografisk eksperiment, som har slått feil alle andre steder det er forsøkt.
Islam er ikke noe nytt, kult og spennende i vår verden. Islam i dagens form har skapt stagnasjon, lidelse og undertrykking i snart 1400 år. Greit nok, vi fikk gitaren og titallssystemet, begge verdifulle bidrag til verdenskulturen. Og kebab er godt. Men på grunn av at fundamentalistiske muslimer avviser fri tanke og utvikling, er det lenge siden storhetstiden nå. Denne ideologien har meg bekjent ingen suksesshistorier å vise til i moderne tid, kun nyanser av grått, ofte også blodrødt.
Til slutt: jeg vet at det finnes sekulære, hyggelige og velmenende mennesker fra den islamske kulturkrets. De er heldige, de er ikke så hardt rammet av ukulturen. Jeg er glad i mennesker, og hyggelige folk finnes overalt. De vil godt. Det er ikke folka det er noe galt med, det er kulturen. De gode har dessverre ingen makt over de mange som gir seg hen fullstendig, de framstår heller som underkuet. De frykter de som tar på seg den «viktige» jobben å påse at Allah og hans profet ikke blir «krenket». Det er på tide å våkne, åpne øyne og ører, og forholde seg til virkeligheten.