I en tale til velgerne under valgkampen i 2016, fortalte Donald Trump at Kinas handelsavtaler med USA er urettferdige, og at kineserne stjeler teknologi fra amerikanske selskaper. Han lovet å gjøre noe med handelsunderskuddet, og i mars i år kom de første tariffene på import av kinesisk stål og aluminium.
Kina eksporterer nesten syv ganger så mye varer nå som de gjorde i 2001 og er i dag verdens største eksportør av varer. Landet handler med verden for over 2 billioner dollar hvert år.
Mens Kina også er den nest største importøren av varer og tjenester i verden, eksporterer landet likevel mye mer enn det importerer, noe som har ledet til enorm ubalanse i handelen med resten av verden. I fjor hadde Kina et handelsoverskudd i forhold til andre land på 165 milliarder dollar.
Det er et enormt handelsoverskudd, men likevel ikke det største. Både Tyskland og Japan har større handelsoverskudd med USA, og president Trump har meldt at han vil forhandle om nye handelsavtaler med dem også.
Ubalanse i handelsregnskapet
President Trump fokuserer ofte på ubalansen i handelsregnskapet, som han mener tyder på at avtalene hans forgjengere inngikk med Kina er urettferdige, og at USA blir utnyttet.
Denne ubalansen i handelsregnskapet mellom USA og Kina gir et noe skjevt innblikk i situasjonen, da den kun viser balansen i handelen av varer, uten korreksjon for handel av tjenester (finans, bedriftstjenester og turisme), som USA er verdens største eksportør av.
President Trump har for vane å overse dette, og fokuserer i stor grad på handel av varer, særlig innen stålindustrien, der mange av hans kjernevelgere er sysselsatte.
Usikkerhet
Det er fortsatt usikkerhet rundt betydningen av denne ubalansen i handelsregnskapet, og om det er et resultat av handelsavtalene mellom Kina og USA.
De fleste økonomer vil være enige om at et lands handelsbalanse er et resultat av sparing og investeringer gjort av bedrifter og husholdninger, og hvordan staten bruker og henter inn midler.
Et land som forbruker mer enn det produserer vil ende opp med et handelsunderskudd, som USA. Et land som produserer mer enn det forbruker vil ha et handelsoverskudd, som Kina, som dessuten også har en veldig høy sparerate i forhold til USA.
Dette betyr ikke at statlige lovgivninger, som for eksempel handelsavtaler, ikke er en viktig faktor. Skattelover, lånerente og arbeidsmarkedslovgivninger kan alle påvirke sparing, investeringer, og handelsbalanse.
Ubalansen i handelsregnskapet er ikke nødvendigvis et resultat av urettferdige handelsavtaler, og er heller ikke hovedsakelig drevet av dem.
Ikke bekymret uten grunn
Siden overgangen til 2000-tallet er Kinas stålproduksjon seksdoblet, mens aluminiumproduksjonen har økt enda raskere enn det. USAs bekymringer angående Kinas metallproduksjon, samt måten Kina anskaffer seg utenlandsk teknologi på er delt av flere aktører i verdenshandelen, inkludert EU og tidligere administrasjoner.
EU har ofte presset Kina på det de anser som overproduksjon av stål og aluminium, og har klaget inn Kina til WTO for brudd på vilkår innen intellektuelle rettigheter og teknologi.
Georg Magnus, ved Kinasenteret ved universitetet i Oxford, sier til Resett at Trump har visse poenger hva gjelder Kinas industrielle og kommersielle lover.
– Teknologiske overføringer er krav fra kinesiske myndigheter til utenlandske selskap. Bedrifter som ønsker å operere i Kina må forholde seg til kinesiske partnere på en måte som gjør det lett for dem å miste kontrollen over egenprodusert teknologi. Man kan si at teknologiske overføringer er kostnaden man må betale for å operer virksomheter i Kina.
Georg Magnus peker frem fremgang i høyhastighetstog og elektriske biler som eksempler.
Han sier videre at kulturelle forskjeller også spiller inn i saken om teknologiske overføringer. I Kina har kunnskap historisksett havnet i det offentlige domene, men han sier dette er ingen unnskyldning for den kommersielle strategien i Kina mot utenlandske selskap, som må forholde seg til omfattende reguleringer i forhold til sine kinesiske partnere.
Urettferdige arbeidsmarkedsreguleringer
FESCO som regulerer arbeidsvilkår for kinesere som arbeider for utenlandske bedrifter gjør det særlig vanskelig å konkurrere med kineserne. Utenlandske bedrifter som opererer i Kina må ofte betale høyere lønninger og blir pålagt større utgifter enn sine kinesiske konkurrenter.
Valutamanipulering
En annen anklage mot Kina er at de svekker egen valuta for å skaffe seg konkurransefortrinn, en billig yuan gjør det lettere å selge varer til utlandet. Valutamanipulering kan bli et av de viktigste verktøyene Kina kan bruke for å begrense effekten av USAs tariffer på import fra Kina.
Magnus frykter det kan bli en langvarig handelskrig mellom partene og sier at selv om det varierer svært mellom intensiteten i handelskrigen, må dette ikke bli sett på som en «bagatell» slik som vi så mellom USA og Japan på 1980-tallet.
Det er muligheter for at vi får bedre samarbeid mellom partene i de neste tiårene, men i dag virker det mer sannsynlig med mer intens konkurranse og muligens mer konflikt og da spesielt rundt Sør-Kinahavet.