Har Norge eksklusive rettigheter til marine ressurser på Svalbards kontinentalsokkel? Absolutt ikke, hvis du spør Europaparlamentets fiskerikomité.
Utvalgets leder, Alain Cadec, (European People’s Party, Frankrike), ønsker nå at EU-kommisjonen skal sikre at snørkrabbefisket rundt Svalbard foregår på en ikke-diskriminerende måte. Ifølge Cadec gir Svalbard-traktaten ikke Norge noen rett til å diskriminere fartøy fra signaturland med hensyn til kommersiell snøkrabbefiske, skriver Barents Observer. 23 EU-medlemsstater har undertegnet Svalbard-traktaten fra 1920.
Snøkrabbe er en langbeint krabbe som en naturlig utbredd i Stillehavet fra Japan til Beringstredet og i Atlanterhavet, fra Cape Cod til vestlige Grønland. I 1996 ble arten for første gang registrert i Barentshavet. Krabben har formert seg kraftig, og russiske tellinger tyder på at snøkrabben kan være minst like tallrik som kongekrabben, opplyses det i Wikipedia. Snøkrabben er høyt priset og derfor en lukrativ virksomhet for fartøyer som er deltar i fisket, skriver Barents Observer.
Tvisten mellom Norge og EU startet i 2016, da Europakommisjonen delte ut snøkrabbelisenser til 16 fartøy fra Litauen, Latvia og Spania. Den norske kystvakten jaget bort flere EU-båter og en litauisk reder fikk sin båt arrestert og ble bøtelagt for å ha fanget snøkrabber på kontinentalsokkelen på Svalbard. Fartøyet hadde fangstlisens fra Litauen. Saken ble behandlet av norsk høyesterett i november i fjor, der rederen tapte, skriver Barents Observer.
Nå mener Europarådets fiskerikomiteen at Europakommisjonens diplomatiske innsats for å takle problemet med norske myndigheter ikke har vært resolutt nok. Komiteen har sendt spørsmål til Kommisjonen (EUs regjering) om hva som nå vil bli gjort for å støtte EU-fiskerne i konflikten med de norske myndighetene.
Doktorand Harald Sakarias Brøvig Hansen ved Fridtjof Nansen-instituttet i Oslo sier til Barents Observer at selv om kontinentalsokkelen skulle inkluderes i Svalbard-traktaten, vil EU fortsatt ikke ha mulighet til å utstede fiskekort i disse farvannene. «Det faktum at EU har gjort det, kan bare tolkes som et taktisk trekk fra EU for å legge press på Norge,» forklarer han. Resultatet av krabbekrigen kan få konsekvenser for tolkningen av hvorvidt traktatlandene fritt kan lette etter ole- og gass i de samme områdene, mener eksperter Barents Observer har snakket med.