Først må jeg medgi at partiet SV har èn god egenskap: De kan ha kniven på strupen foran hvert valg, men er dyktige til å mobilisere seg godt over sperregrensen. Det skal de ha.
Men går man partiprogrammet i sømmene, vil man oppdage at SV ikke har særlig bakkekontakt med virkeligheten. La oss kikke litt nærmere på hva de er opptatt av.
De liker ikke Nato, fordi Nato har atomvåpen. Vi må ut av alliansen og bli mer venner med svensker og finner, for da kan vi stå sterkt mot… ja, SV nevner selvsagt ikke den opplagte trusselen i øst.
SV skriver at det i 2016 kun kom 3460 asylsøkere til Norge. Det virker til å bekymre partiet som «vil redde verden». Partiet mener seriøst at det skal opprettes en egen særdomstol for utlendinger. Det lukter særbehandling lang vei.
SV er et feministisk parti. Sånn sett et yndet sted for pinglete menn som dalter lydig etter dama i all verdens protesttog – i frykt for å ikke være politisk korrekt. Feminismen er så ekstrem i Bergen SV at ledelsen i partiet gikk ut i media i våres og mente seriøst at «Ja, vi elsker» er kvinnefiendtlig og ikke bør fremføres i det offentlige rom.
De vil innføre gratis og sunn skolemat. Høres veldig flott ut – men har ikke rot i virkeligheten. Slikt koster mye penger, det skal organiseres, og mange skolebygg har ikke egnede lokaliteter til slikt.
De røde vil bruke enda flere milliarder på å bevare regnskoger på andre siden av kloden. Dette har vist seg å være fullstendig nytteløst. Ingen ting av betydning er vernet, det har heller blitt verre. Mine og dine penger har havnet i lommene til korrupte folk som har blitt styrtrike.
SV vil ikke hive tungt kriminelle ungdommer i fengsel (de kaller dem barn). Det skal heller satses mer på sosionomer som skal bedrive koseprat i såkalte ungdomsfengsler. Deler av hovedstaden er skrekkeksempel på hva slik passiv og naiv politikk fører til.
Partiet skryter av at de arbeider for et samfunn der alle står fritt til å utøve tro og livssyn. Men det gjelder åpenbart ikke de kristne friskolene. For skole er nemlig mer enn bare å lære seg å lese, skrive og regne.
Å lese SV sitt partiprogram er rett og slett deprimerende. Men for all del – sammenlignet med kommunistene i Rødt er det ikke så ille. Det heter jo at alt er relativt.
Og hvis du lurer på det, så stemte jeg Senterpartiet ved siste valg. Bare så synd at de er så gode venner med Lysbakken & Co.