Tomas Ibsen Göransson, som titulerer seg som «historiker», men som også er bydelsleder for Søndre Nordstrand Venstre, skrev nylig et innlegg i Aftenposten titulert Sverige vil forby nazisme. Bør vi følge etter?
Det er åpenbart ikke tilfeldig at Aftenposten lot det stå på trykk rett før markeringen av ABBs ugjerninger i 2011. Dagen etter hadde de innlegget Jeg overlevde 22. juli. Nå truer et sydende hat med å rekruttere flere til vold. Vi kan gjøre mer for å stoppe det. Vi må., av Per Anders Torvik Langerød.
Langerød snakker om «hatet» og «den høyreekstremistiske trusselen». Hans løsning er en «nasjonal ordning med 22. juli-tidsvitner [som] kan vaksinere oss mot og hemme fremveksten av det farlige hatet. Besøk fra en av oss over 500 overlevende fra Utøya og Regjeringskvartalet bør brukes som ressurser, for skoler, arbeidsplasser og andre som markerer denne dagen eller lærer om hatet — som må stoppes».
Langerød ønsker også en «politi-knapp» på sosiale medier, som man kan trykke på «som automatisk sender et skjermbilde til politiet, kan være en god prøveordning for å håndheve norsk lov på sosiale medier».
Å forby tanker
Tomas Ibsen Göransson vil gå enda mer direkte og totalitært til verks. Han vil «forby nazisme». Ja, han mener dette burde skjedd allerede i 1945.
«Å forby nazibevegelser er ikke et angrep på ytringsfriheten. Det er å håndheve eksisterende norske lover. Det er trolig det minst radikale vedtaket en stat kan gjøre. Det er ikke å forby politiske meningsmotstandere, men ikke å akseptere at norske verdier krenkes. Å forby nazibevegelser er ikke å akseptere forskjellsbehandling av mennesker. Å forby nazibevegelser er ikke å akseptere vold og trusler i et moderne demokrati. Å forby nazisme er å ta trusselen de utgjør på alvor», skriver han.
Kommentar
Verken Langerød eller Göransson nevner islam og trusselen og «hatet» fra fremmedkulturelle miljøer med ett eneste ord i sine innlegg. Symptomatisk nok. For Langerød skulle botemiddelet være at folk som han selv går rundt og forteller folk at de innbiller seg trusler og at alt blir bra bare nordmenn er tolerante, positive og optimistiske nok. Mer av det som ikke har virket til nå, med andre ord.
Göranssons frykt for «nazibevegelser» virker noe ut av proporsjoner. Miljøene i Norge er ekstremt små. Vi snakker kanskje om et hundretalls personer eller mindre. De fleste vil være enig i at slike bevegelser er fullstendig diskreditert, ikke minst som en følge av nazi-Tysklands nederlag i 1945, og i ettertid kun appellerer til svært marginaliserte individer.
Et forbud mot nazi-bevegelser og mot ideologien «nazisme» vil derfor først og fremst ha symbolsk effekt. Er det da verdt det?
Et interessant aspekt ved Göranssons argumenter for å forby nazisme, er imidlertid at han med like stor grunn, basert på sin egen logikk, kunne skrevet en appell for et forbud mot islam i Norge.
Islam er en ideologi bygget på erfaringene profeten Muhammed gjorde da han med våpen i hånd grep makten i Arabia på 600-tallet. Dette ble kjent som jihad – hellig krig – og har fulgt islam like siden. Det er ikke tilfeldig at det finnes islamistisk terror i våre dager eller at Islamsk stat i Syria og Irak var et skrekkvelde.
Venstre-politikeren fra Søndre Nordstrand forsvarer også sitt forslag med at man ikke skal «akseptere forskjellsbehandling» av mennesker. Men da bør han kanskje påminnes at nettopp forskjellsbehandling er en helt sentral tese og prinsipp i islam. Muslimer er mer verdt enn ikke-muslimer, menn er mer verdt enn kvinner osv.
Så når Göransson så snakker om at forbudet mot nazisme handler om «ikke å akseptere at norske verdier krenkes», er det vel færre ideologier som passer bedre inn enn islam og en hel rekke assosierte stammekulturer som i de siste tiår har fått innpass i Norge. Vi snakker om helt andre syn på kvinner, homofili, vold, seksualitet, barneoppdragelse, toleranse, hvem som er akseptable ektemaker etc. etc. Göransson vil raskt finne at han må forby temmelig mye om han skal være konsekvent og forby alt som ikke passer inn med «norske verdier».
Nazisme er et marginalt fenomen i Norge, og vil med all sannsynlighet forbli slik. Det finne ingen som snakker om «moderat nazisme» eller en «light-versjon» som spres i de tusen hjem. Nazisme er nazisme i folks oppfatning, og blir behandlet deretter.
Med islam stiller det seg helt annerledes. Det finnes flere titalls tusen troende muslimer i Norge. Mange av dem forakter ikke-muslimer og lærer sine barn opp til å ta avstand fra nordmenn, og de føler ingen skam med sine holdninger, tvert imot.
Nazisme er et marginalt fenomen i Norge, islam er det ikke. La oss derfor lese Göranssons avgjørende forsvar for å forby nazisme en gang til og bare bytte ut nazisme med islam. Og så kan vi avvente hvor lang tid det tar før Aftenposten tar inn et innlegg med tittelen Sverige vil forby islam. Bør vi følge etter?
—
Å forby islamistiske bevegelser er ikke et angrep på ytringsfriheten. Det er å håndheve eksisterende norske lover. Det er trolig det minst radikale vedtaket en stat kan gjøre. Det er ikke å forby politiske meningsmotstandere, men ikke å akseptere at norske verdier krenkes. Å forby islamistiske bevegelser er ikke å akseptere forskjellsbehandling av mennesker. Å forby islamistiske bevegelser er ikke å akseptere vold og trusler i et moderne demokrati. Å forby islam er å ta trusselen de utgjør på alvor.