Jeg har i en ledig stund lest igjennom talen du holdt fra hagefesten i dronningparken for to år siden. Den som fikk internasjonal oppmerksomhet. Der du legger vekt på at du selv er tredjegenerasjons innvandrer. Denne talen var jo et flammende innlegg for det multikulturelle Norge. Men forsøket ditt på selv å sette deg i samme bås som dagens innvandrere, faller på sin egen urimelighet.
Din bestefar kom fra Danmark og din bestemor fra England, sa du. Vel, nå har det seg slik at dine besteforeldres situasjon var veldig annerledes enn andre innvandreres. Så å si samtidig med unionsoppløsningen i 1905, begynte Christian Michelsen og Jørgen Løvland å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone. Prins Carl, altså din bestefar, byttet navn til Haakon og hans sønn arveprinsen Alexander, fikk navnet Olav. Det var altså din far.
Bestefaren din, altså Haakon, giftet seg med sin kusine, Maud, som dermed ble din bestemor. I de tider var det vanlig at kongelige giftet seg med hverandre, om de var i slekt med hverandre eller ikke. Du var jo den som brøt med denne tradisjonen, ved å gifte deg med den du faktisk elsket. Ganske ulikt de tvangsekteskap som blir praktisert i Norge i dag av de du oppfatter som nordmenn fra muslimske land.
Det er altså slik at din bestefar og bestemor ble valgt inn, eller også, de takket ja til å være konge og dronning av Norge. Det står i rimelig sterk kontrast til flesteparten av dagens flyktninger som kommer via menneskesmuglere hvor de har betalt 20 000 dollar eller mer, for å komme til det landet du nå er monark i.
Du sa så videre i talen din, det vil si, talen til den eller de i den gruppen som har ansvaret for å lage talene for deg, at: – Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger –og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn er også innvandrere fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria.
Mener du virkelig at en nordlending og en innvandrer fra Somalia er like mye nordmenn? Mener du da også at en etnisk Hawiya og en fra Nord- Norge som bor i Mogadishu, er like mye somaliere? Er det ikke bare enklere å si det som det faktisk er? En somalier i Norge eller en nordmann i Somalia? I alle andre land er det nemlig betegnelsen utlendinger får. Norske institusjoner som Sjømannskirken feks, er Norsk kirke i utlandet, og nordmenn som har flyttet ut fra Norge og til andre land, er nordmenn i utlandet. Hvorfor skal du da kalle en somalier i Tromsø for nordmann, når han ikke er det?
Du fortsatte så:
– Nordmenn er også engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.
Unge og gamle fins i alle verdens land. Det samme gjelder alt det andre du nevner her. Ingenting som er spesielt bare for nordmenn. Du finner gutter som er glade i gutter i Iran også, men de blir hengt på grunn av det. Når det gjelder musikken, så har jeg mine sterke tvil om at Hassan fra Kabul, nå nordmann i dine øyne fordi han har bodd på asylmottak noen år i Norge, digger Kari Bremnes.
Jeg ser heller ikke for meg at en somalier syns noe spesielt om Hellbillies og deres «Neger på Ål stasjon». Men etniske nordmenn, de liker denne musikken. Fordi det er tradisjon, kultur og historie i den som bare en som er født og oppvokst i Norge med røtter mange generasjoner bakover i tid, vet å sette pris på.
Du avsluttet så denne velkomsttalen med å uttrykke håp for Norge, og at vi skal klare å ta vare på hverandre.
«At vi skal bygge dette landet videre, på tillit, fellesskap og raushet.
At vi skal kjenne at vi – på tross av vår ulikhet – er ett folk.
At Norge er ett.»
Håp for Norge i den form som vi har kjent det, er det bare om du og andre med deg forstår at det er egne innbyggere, tradisjoner og kultur man tar vare på først. Hvis vi skal bygge landet videre på tillit, fellesskap og raushet, så begynner det med å sørge for at samtlige eldre i Norge får en verdig alderdom. Den fortsetter så ved å sikre livsviktige medisiner for dødssyke mennesker vederlagsfritt. Videre må den rausheten du etterlyser, vises ovenfor de svakerestillte i samfunnet. Uteliggere, psykisk syke, handicappede og minstepensjonister feks, må taes på alvor og sikres et fullverdig liv.
Det er veldig mange ting å ta tak i før vi oppnår et samfunn hvor alle kan si at de har det godt. Kanskje vi kan begynne med å kutte i apanasjen din og heller gi til de som er trengende, siden du sitter så godt i det mener jeg? På den måten ville du ha skapt tillit og vist din egen raushet.
Slik det er nå, så er alt vi kjenner på; ulikhetene. Forskjellene mellom fattig og rik, innvandrer og nordmann. Den segregeringen og polariseringen som har blitt til på grunn av en totalt hodeløs flyktningpolitikk og det vi ser som en utvanning og utradering av egen identitet i form av tradisjoner og kultur.
Alle er nordmenn nå. Vi kan derfor ikke lenger trekke linjene våre ned til vikingene, kristningen av Norge og de påfølgende tradisjoner vi har hatt i 1000 år, uten at vi er diskriminerende ovenfor de som har kommet til Norge for noen år siden med en helt annen kulturell, tradisjonell og religiøs bakgrunn.
Den dagen du kjære konge, og politikerne våre tar ansvar for og ikke minst vedkjenner seg sitt eget folk, det er dagen vi igjen kan kjenne at vi er ett folk, ett land, og sammen kan synge av lungers fulle kraft: Gud sign vår konge god!