Illustrasjonsfoto: SCANPIX

For dem som vil vite hvordan det går i fortsettelsen etter Helsinki-toppmøtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin, er det fint lite å hente i Verdens Gang. Avisen  kjører sin kampanje mot den amerikanske presidenten med slike vræl at det hele er i ferd med å bikke over.

Tirsdag 24. juli hempet VG inn nok en Midtøsten-ekspert, som sier følgende om Trump:

– Han har egentlig ingen kunnskaper om Iran eller det strategiske bildet. Men hvis handling følger ord, kan det bli en stor internasjonal krise.

Som vi ser, skråsikkerheten er upåklagelig, og vi får vite at det blir stor internasjonal krise om Iran, USA og – underforstått – alle oss andre, kommer i krig. Det er Midtøsten-ekspert og professor ved Universitet i Oslo, Nils A. Butenschøn, som har kommet frem til dette midt i VG, etter at Trump svarte på konkrete krigstrusler fra Irans president, Hassan Rouhani. Som en slutning kan vi avlese at USA er det vonde og uforutsigbare, Iran er formodentlig det gode?

Den iranske lederen hyttet med neven og snakket som kjent om å utløse “alle krigers mor” – i all beskjedenhet mot USA og verden, og antydet samtidig en oljeblokkade. Trump svarte i meget klarde ord at en slik krig jo også ville ramme Iran med farlig styrke, i det USA besvarte det hele. I tillegg bad Trump Rouhani opptre mer ansvarlig. Slik er saken VG egentlig ikke lykkes med å formidle, og som vi skal se, det er ikke sikkert VGs Midtøsten-ekspert gir oss mer innsyn.

Fra Arafats front

VGs innhentede Midtøsten-ekspert, professor Butenschøn, har gjennom 35 år hatt fartstid som en av Yassir Arafats aller fremste edsvorne apostler i Norge; med en ideologisk og politisk preferanse så langt ut til venstre at du definitivt risikerer å bikke utfor kanten om du passerer ham på feil side.

Butenschøn har i sin tid vært med og starte, og lede, “Palestinafronten”. Ja, han var faktisk den første lederen i denne iltre politiske fronten i 1976. Dette, inn i nettopp den perioden da en annen medieprofilert Midtøsten-ekspert, Lars Gule, kom tassende inn og ble aktivist – altså i nøyaktig samme frontorganisasjon som Butenschøn ledet.

Som så mange andre fronter i den politiske undergrunnen, var det mye som ikke foregikk åpent på dypet av Palestinafronten. Etter det islamistiske kuppet i Iran, runget slagordet “I dag Iran – i morgen Palestina!” – både fra Palestinafronten og andre militante miljø på ytterste venstre fløy. Begistringen for det nye islamist-regimet i Iran var heftig rundt Butenschøn og hans kadre. Palestinafrontens husgud, Yassir Arafat, var den første politiske skikkelsen utenfra som besøkte og kysset den nye ayatollaen i Iran.

Eksplosiv oppfølging

Det var i Butenschøns frontorganisasjon Gule plutselig fikk det for seg at han måtte til Israel med en kraftig bombe i ryggsekken, riktignok etter først å ha fått grundig skolering i en terrorbase i Libanon. En skolering flere norske og svenske kommunister fikk sikret seg i denne perioden, formodentlig på veien til en væpnet revolusjon som i tidens fylde også skulle eller skal slå inn over Norge.

Og nettopp i Butenschøns Palestinafront var det den en gang så høyeksplosive Midtøsten-ekspert Lars Gule hadde sitt ståsted; før han la ut på et ikke helt vellykket, men likevel sagnomsust bombetokt i 1977. Det er ellers verd å merke seg at det ikke bare var kommunister som fikk terrorskolering i lukkede leire i Libanon, Syria og Jordan. Tysklands største nynazistiske organisasjon, Wehrsportgruppe Hoffmann, vokste seg stor etter å ha fått mer enn 30 av sine sentrale aktører trente i nøyaktig samme leirstrukturer som norske kommunister, primært i Libanon gjennom 1970- og 1980-årene. Denne type forbrødring sier kritisk sett veldig mye om den totalitære familien, der de ulike hodene på trollet har langt flere likhetstrekk enn ulikheter.

Med dette eksemplet, fra en tirsdag i VG, på dette bakteppet, kan en fortsette å undre seg over den enøyde nyhetsformidlingen vi finner i våre sentrale medier. Men av og til er det mulig å skrelle av noen filtre, som så gjør det mulig å spore aktørenes utgangspunkt. Og det bekrefter jo bare noe vi går og føler på!