Bilde av jihadistene med kallenavnet "The Beatles" datert 18. februar, 2018. / AFP PHOTO / Syrian Democratic Forces
annonse

Alle Europas stater, med unntak av Hviterussland, er medlem Europarådet. Medlemmene av Europarådet har skrevet under på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). EMK stipulerer hva slags forpliktelser medlemsstatene har ovenfor menneskerettighetene. Alle signatarstater har inkorporert Den europeiske menneskerettighetserklæringen inn i sine nasjonale lovverk. Er dette lovverket nå truet?

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) er den siste rettsinstansen i det europeiske menneskerettighetssystemet. Når individer mener at deres menneskerettigheter ikke er ivaretatt og når de ikke har nådd frem med sine klager i nasjonale domstoler, kan de anke til EMD, som har myndighet til å gjøre om på nasjonale juridiske avgjørelser – med noen få unntak.

EMD overser på denne måten det europeiske menneskerettighetssystemet og kan tvinge medlemsstater til å gjøre om på sine lovverk når de er i konflikt med menneskerettighetene. EMK har også myndighet til å pålegge medlemsstater å kompensere individer som har fått sine menneskerettigheter brutt – i form av en monetær erstatning.

annonse

EMK er således en overnasjonal institusjon som regulerer hvordan signatarstatene må forholde seg til mennesker som oppholder seg i disse landenes territorier. EMK er en «full pakke» – som betyr at medlemsstatene ikke kan velge bort deler av konvensjonen de ikke liker. Hvis en stat har signert den, må den respektere alle lovene knyttet til EMK. Stater som ikke lever opp til sine forpliktelser kan bli saksøkt i EMD.

En viktig del av EMK er at det ikke er lov å deportere mennesker til stater hvor de risikerer dødsstraff og/eller tortur – uavhengig om det er borgere eller ikke-borgere, og uansett hva slags grusomme forbrytelser de eventuelt har begått. Norge har lang erfaring med denne problemstillingen i Mullah Krekar-saken. Den kurdiske islamisten og eks-lederen for terrorgruppen Ansar al-Islam kan ikke bli deportert fra Norge til Irak grunnet risikoen for tortur og eller dødsstraff i hjemlandet.

Kommentar: Er Storbritannia på vei ut?

Ny informasjon kan nå tyde på at Storbritannia er på vei til å bryte viktige prinsipper i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen slik den ser ut i dag. 22. juli i år kom det nemlig frem at Theresa Mays regjering ikke kommer til å be om garantier om at de notoriske britiske IS-jihadistene kjent som «The Beatles» ikke skal få dødsstraff; når de potensielt blir overlevert til USA for å stå til ansvar for sine avskyelige handlinger, ifølge den britiske avisen The Telegraph.

“Jeg er av den oppfatning at det er sterke grunner til ikke å kreve at forsikring om at dødsstraff ikke blir brukt i dette spesielle tilfellet, så ingen slike forsikringer vil bli søkt,” skal Storbritannias innenriksminister Sajid Javid ha skrevet i et brev til USAs justisminister Jeff Sessions, datert 22. juni 2018.

En slik erklæring er en aldri så liten bombe. Det er ingen grunn til å tro at disse jihadistene kommer til å lide noen annen skjebne enn dødsstraff hvis de hadde blitt utlevert til USA, grunnet de forferdelige forbrytelsene de har begått. En slik handling ville ha ført til at Storbritannia bryter med en av de viktigste prinsippene i EMK.

annonse
annonse

Det har senere blitt kjent at Theresa May har trukket støtten til Javids beslutning etter at saken kom ut i offentligheten, på tross av at hun allerede var kjent med formuleringene i brevet og ikke hadde protestert mot innholdet tidligere. At den britiske regjeringen i det hele tatt har vurdert et slik handling, vitner om at Storbritannia nå kanskje er på vei til å distansere seg fra viktige prinsipper i EMK.

Dette stemmer overens med hva Theresa May tidligere har sagt i en tale om menneskerettigheter i etterkant av det grusomme terroristangrepet i Manchester 22. mai, 2017: “La oss huske de som døde og la oss feire de som hjalp, trygg på at terrorister aldri vil vinne – og at våre verdier, vårt land og vår livsstil vil alltid seire…. Hvis våre menneskerettslover hindrer oss fra å gjøre det, vil vi endre lovene slik at vi kan gjøre det,” sa den britiske statsministeren den gangen.

Autokratiske land som Russland og Tyrkia bryter jevnlig den europeiske menneskerettsloven, men Storbritannia er en av Europas ledene liberale demokratier. Landet er en av de grunnleggende medlemmene av Europarådet og en del av selve kjernen i (Vest-)Europas menneskerettighetssystem.

Det hjelper ikke at disse IS-terroristene er forferdelige mennesker. Alle skal behandles likt under europeiske menneskerettslover – uansett hvor brutal forbrytelse de eventuelt har begått. At Storbritannia i det hele tatt har vurdert å overlevere disse individene til USA uten en garanti for at dødsstraff ikke blir anvendt, vitner om at fundamentene til EMK er under sterkt press. Hvis utvisningen hadde blitt effektuert og dødsstraffen funnet sted, ville det hatt store konsekvenser for hele det europeiske menneskerettighetssystemet.

Denne gangen ble medietrykket for sterkt, noe som tvang den britiske regjeringen til å gå i retrett. Men hva skjer hvis situasjonen i Europa og MENA-regionen ikke roer seg? Hva skjer ved neste korsvei?

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon