Illustrasjonsfoto: REUTERS/Leonhard Foeger
annonse
annonse

I den siste tiden er det blitt snakket varmt såkalt legalisering av cannabis. Det blir snakket om hvordan den kan strupe inntekten til gjenger og mafia, hvordan den kan brukes som medisin, og ikke minst, renere produkter kjøpt over disk. Men er det så lett?

Min mening er at mye av dette er feil, og dette blir konsekvent ignorert av folk som ivrer for et slikt lovvedtak, ofte kjent som «custies», et slangord som brukes om brukere uten spesielt kjennskap til cannabis, som egentlig ikke vet hva de snakker om, men som gjerne røyker litt i ny og ne.

Så da er spørsmålet; Holder de tilbake mange av de negative sidene av hensikt for deres agenda, eller er det av ren uvitenhet? I lang tid har vi kun blitt fortalt solskinnshistorier fra steder som Uruguay, Canada og  California. La oss se litt nærmere på noen av disse påstandene.

annonse

Å strupe inntektene til kartellene og bandene

Det er ikke bestandig så lett som man tror. Ser man til California hvor legalisering er gjort, er substansen så tungt beskattet og regulert at produsentene mister opptil tre fjerdedeler av kundene sine. Ikke fordi produktene er urene, men rett og slett fordi produksjonskostnadene blir for høye, og reguleringene gjør at den lovlige omsatte medisinen ikke har samme potens som på det svarte markedet, samt den er mye dyrere.

Dette får produsentene og sluttbrukeren virkelig kjenne på kroppen og lommeboken. For kundene snur ofte i døren når de ser prisene, og henvender seg i stedet til det svarte markedet for medisinen sin. Her blir argumentet om at legalisering ikke resulterer i økt forbruk, men at forbruket går ned, litt misvisende. Det sier jo seg selv om brukerne ikke har råd til å kjøpe. På det svarte markedet har man kun mørketall å forholde seg til. Nå ser det ut til at det svarte markedet blomstrer opp igjen i California, som en konsekvens av dette.

annonse

Hva med medisinen?

Når det kommer til den medisinske aspektet av cannabis, så er det mye det hjelper mot, men mye av det som sies må også tas med en klype salt. Rick Simpson gav bort gratis medisinsk olje basert på cannabis og etanol, for å hjelpe de lidende som hadde prøvd alt og  anså den amerikanske legemiddelindustrien som håpløs. Det foreligger en del solskinnshistorier der. Men de andre som prøver, de som ikke blir helbredet etter å ha prøvd Rick Simpsons metoder, blir sjelden snakket om.

At argumentet brukes løst av cannabisfanatikere, som er omtrent religiøst overbevist om at cannabis er løsningen på alt, er ikke bare galt, men også farlig på enkelte områder. Men det som er viktigere er hvordan cannabis for eksempel kan hjelpe enkelte med uhelbredelig kreft til en bedre hverdag, ved å øke matlysten. Dermed kan den syke få en mer verdig avslutning på livet sammen med sine nærmeste.

Foregangsland

Det første landet som legaliserte cannabis var Uruguay. Dette ble applaudert av legaliseringsaktivister verden over. Det er imidlertid en del haker ved denne legaliseringen. I Uruguay er det nemlig slik at man kun har to typer cannabis å velge mellom, og kun 56 prosent er lovlig omsatt etter at det ble legalisert. I tillegg er det satt en begrensning per person på ett par gram om dagen. Dette førte til at folk som har registrert seg som kjøpere, men ikke røyker, selger den lovlige omsatte cannabisen til de som bruker mer cannabis på en dag enn hva kvoten tillater. Slik oppstod en ny form for ulovlig omsetning, på grunn av reguleringene.

Så er det dette med hva slags produkter man skal legalisere og eventuelt regulere.
Renhet og kvalitetstester er ofte brukt som et argument for legalisering, for noen påpeker at den ulovlige hasjen kan innholde ting vi helst ikke vil skal være tilstede i produktet. Det sies å innholde alt fra sauefett, henna, plast, ekskrementer, gummi og lignende. Det var en periode man så litt av slike produkter, men det var når cannabis virkelig fikk fotfeste i Europa, da etterspørselen ble større enn produksjonen. Så det var vel en naturlig konsekvens, og noe man kan forvente av kyniske bakmenn. Men argumentet med ekskrementer er per i dag mindre relevant. I dag er kartellene så store at dette er en ikke-sak, det meste blir smuglet i trailere og biler, og ikke av folk selv.

annonse

Vice News hadde en interessant reportasje om laboratorier som sjekker cannabis for urenheter, og resultatene var mildt sagt oppsiktsvekkene. Ofte er det slik med rekreasjonell og medisinsk bruk at innhold skal analyseres slik at brukeren selv kan bestemme styrke, funksjon og renhet. Men det viser seg gang på gang at dette er usant, for det finnes nemlig produsenter som for eksempel vil skryte på seg den mest potente typen, men produktet lever gjerne ikke opp til forventningene, og da er løsningen å finne et laboratorie som er villig til å trikse med tallene. Det stopper ikke der, for endel av disse produktene kan også inneholde visse typer mugg, som kan gi kraftige lungesykdommer, og som i verste fall kan være kreftfremkallende. Der det er mye penger å hente, kan det være fristende å jukse litt for å unngå tapt inntekt.

Importhasj versus legal industri

For en del av de som anser seg som «cannasourer», er dette et dillema. For disse menneskene er cannabis ikke noe annerledes enn vin er for vinkjennere.
Det finnes mange ulike typer cannabis. Malana Cream for eksempel er en type hasj produsert i Parvati i India.

På markedet får man kjøpt frø fra disse plantene, men fra en «cannasour» vil det være stor forskjell på om denne er produsert i et drivhus eller på opprinnelsesstedet. For det kan være snakk om jordsmonn, klima, høy- eller lavland, UV-stråling og gartnere. Akkurat på samme måte vil en vinkjenner kjenne igjen en årgangsvin, samt hvor den kommer fra, basert på egen erfaring. Med en legalisering vil det nok bare være det svarte markedet som kan tilby dette, akkurat som i dag. Det er fortsatt ulovlig å produsere i flere av de større produksjonslandene, som for eksempel i Marokko. Lokale myndigheter ser imidlertid en annen vei. Cannabis er faktisk levebrødet til mange av disse bøndene, som sliter økonomisk, og som ikke vil klare seg om de dyrker andre, legale produkter.

Det kan aldri godtas at slike produkter er på markedet i Norge etter eventuell legalisering, for den norske staten vil kunne havne i en posisjon, der de blir en kriminell aktør. Igjen vil det svarte markedet opprettholdes, ved at produkter du ikke kan finne legalt blir tilgjengelige på det svarte markedet.

Kjemikalier og skadedyr

Insektsmiddler og næring kan også drøftes. I store produksjoner brukes det flittig insektsmidler, og det har blitt advart om at vi ikke kjenner effektene av eventuelle inntak. For cannabis er ikke som tomater, som du kan vaske før du inntar. En annen konsekvens av storproduksjoner er såkalt «hydro», eller vannkultur som det heter på norsk. Her brukes det kjemiske næringer i produksjonen, og det i store doser for å maksimere profitt. Det brukes mye fosfor, som hovedsakelig er det som får planten til å gro. Etter forbrenning, det vil si røyking, vil man se en svart, hard og sprø aske. Dette fordi produsentene vil ha mest mulig utbytte, og ikke kun benytter seg av vann i sluttfasen av blomstringen. Fosfor har nemmelig et eget radioaktivt isotop, som er meget kreftfremkallende. Som om det ikke var nok med de karsinogene stoffene ved vanlig forbrenning av bladrester og blomster.

Hjemmedyrking, reguleringer og patenter

Noen argumenterer for retten til å dyrke noen planter selv. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig flere steder, etter at både medisinsk og rekreasjonell bruk har blitt legalisert. I Ohio har myndighetene satt seg på bakbena for hjemmedyrking til eget medisinsk bruk, for å beskytte monopolet. Det viser seg nå at det er en opprydnin på gang i cannabismiljøene, hva gjelder bruken av hybridiserte frø, da disse skal patentbeskyttes.

Det innebærer at om du reproduserer frø, så er det ulovlig og kan medføre strafferettslige konsekvenser. For de som har monopol har allerede begynt å oppsøke steder i verden, der de bytter såkalte landeraser (planter som har vært dyrket i mange år) med sine hybrider. Ergo vil disse bli vannet ut, og mangfoldet i landerasene i disse områdene vil fort bli utryddet, mens de som kjemper for monopolet har landerasene god bevart i egne frølager.

annonse

Så i kampen om å bevare planter og mangfold i planteriket, bør disse bekjempes og ikke gis innpass så de kan fortsette. For som andre planter, så blir det hele tiden oppdaget nye medisiner. Dette på samme måte som alkoider i cannabis, som kan være til framtidig nytte.

Det viser seg også at når disse større aktørene kommer på banen, vil den lille mannen i gata, som kan bidra til arbeidsplasser, bli presset ut av internasjonale firmaer som får kloa i markedet ved hjelp av lobbyvirksomhet. Det er faktisk det som skjer i Canada nå. Så Canada, gratulerer! Dere får som dere fortjener, når legaliseringen skal forhastes og ikke tenkes nøye igjennom.

En ting er sikkert. Medisinen blir ikke dyrket av de mest kyndige og ivrige dyrkerne.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon