I et innlegg i Dagbladet bruker Kjetil Rolness som overskrift: «Nei, Arbeiderpartiet har ikke skylden for masseinnvandringen». Han lister deretter opp en rekke vedtak, uttalelser og innstramminger som har kommet under Aps ledelse siden 1970-tallet.
Rolness har rett i mye av det han påpeker, ikke minst:
«Siden 1970 har vi hatt 21 år med borgerlige regjeringer. Under en av dem, på slutten av 90-tallet, var Norge kjent som et av de mest asylliberale landene i Europa. Bondevik videreførte den myke linjen til Jagland. Slik Solberg-Jensen videreførte den strenge linjen til Stoltenberg. Innvandringsretorikken har vært splittende, men politikken har vært preget av konsensus og forlik. Ap, H og FrP er enige i 90 prosent av tilfellene».
Det er på ingen måte bare Arbeiderpartiet som har støttet politikken som er i ferd med å transformere Norge i en retning som mange er sterkt bekymrer over. Helt grunnleggende er det ideologien og norsk utdannings- og sosialiseringspraksis som er årsaken, og mye av det har en felles vestlig og europeisk arv og påvirkning.
Det er også riktig som Rolness påpeker at Arbeiderpartiet til tider har stått for en i norsk sammenheng restriktiv politikk. I det minste en intensjon om restriksjoner. Det er en nokså utbredt erkjennelse også i Frp at Høyre er mer innvandringsliberal eller også mer «naive» enn det toneangivende personer i Ap har vært. Resett har også skrevet om dette på lederplass.
Alle partier innehar ulike synspunkter på innvandringen, men Frp, Sp og Ap er nok de mest restriktive hvis vi ser tendensen over tid.
Innebærer så det at Arbeiderpartiet tillegges uforholdsmessig mye av ansvaret for utviklingen som har skjedd i Norge, inkludert her på Resett, slik Rolness hevder?
Rent objektivt og isolert til Ap som politisk parti, kan det nok være noe i den kritikken. Det er alltid mer illustrerende å knytte organisasjoner og personer til ansvar enn ideologi. Men jeg mener vi i stor utstrekning på Resett har beskrevet og omtalt ideologien, sosialiseringsprosessene, utdanningssystemet, mediene og det bredere «etablissementets» ansvar for den utviklingen som har skjedd.
Og i tillegg kommer man ikke bort fra at Arbeiderpartiet har vært det største partiet i Norge i hele etterkrigstiden og dermed må ta en betydelig del av ansvaret.
Det er viktig å minne på at masseinnvandringen ikke ensidig skyldes venstresiden eller Arbeiderpartiet. Men det jeg savner i Rolness sin kronikk, er hans analyse av hva som i så fall er årsaken til masseinnvandringen, om det altså ikke er Ap og de største partiene. Å simpelthen bare frikjenne de politiske partiene, og særlig Ap, er utilstrekkelig både politisk og intellektuelt.