I en artikkelserie skriver Klassekampen om «avkoloniseringen» av akademia. Det er et krav fra studentene om et bredere pensum som gjenspeiler samfunnet. Flertallet av ansatte i norsk akademia er ikke vanskelige å få be. De ønsker prosessen velkommen.
Startskuddet kom i 2015 da studentene ved Universitetet i Cape Town fjernet statuen av Cecil Rhodes. Det er lett å forstå at det må ha vært enormt provoserende å se på Rhodes. Rhodes, som ville at hele Afrika skulle koloniseres av Storbritannia, var en rasist av sin tid. Statuen vil ikke bli savnet mer enn Leninstatuer blir savnet i Ukraina.
Vårt verdensbilde
Det kan være mye som er nødvendig å endres på i verdens samlede pensum om man skal forstå verden bedre; også om man bare vil lage et verdensbilde som passer bedre til det samfunnet som hurtig har endret seg. Prosessen med «avkolonisering» av akademia bør føre til at hver sten i pensum løftes. Grundig, men ikke så de knuses.
Det virker ikke som den foreløpige debatten tar høyde for det. Det er den europeiske kolonihistorien som skal endevendes. Også den norske kolonihistorien. Opprettelsen av sannhetskommisjonen, som skal granske uretten som ble gjort mot samer og kvener av den norske staten, er en nødvendig start.
Men hvordan har Norge ansvar for resten av verdens koloniseringshistorie? Ut over egen urbefolkning er det vel bare pingviner Norge har kolonisert. Det å være hvit europeer forplikter tydeligvis mer enn den skaden man har gjort. Er det slik at det vi har bygget opp, beskyttet ytterst i Europa, gjør oss forpliktet til å skamme oss? Verdt å merke seg er at Norge i dag har et gemyttlig forhold til sine tidligere koloniherrer Danmark og Sverige.
Hvorfor skal Europa endre pensum? Er det fordi vi vet best? Er det fordi vi da forventer at andre tar etter oss? Kommer arabiske filosofer nå til å trykke «rasisten» Kant til sitt hjerte? Enn si arabiske teologer; vil de anerkjenne Jesus som likeverdig Mohammed?
Debatten i Klassekampen
Debatten starter 21.07. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) mener pensum og undervisning ved norske universiteter og høyskoler bør bli mer mangfoldig – de kaller det «avkolonisering av høyere utdanning».
26.07 svarer en skeptisk Jens Saugstad, professor i filosofi ved Universitet i Oslo – For meg oser tesen om «avkolonisering» av høyere utdanning av identitetspolitikk. Ideen om at man må få inn mange flere stemmer på pensumlistene, bryter med prinsippet om faglighet og er i strid med hele tanken om akademia.
28.07 kritiseres Saugstad hardt av flere i en lengre artikkel. Blant annet av filosofiprofessor Odin Lysaker. – En filosof som jeg skriver mye om er Seyla Benhabib. Hun er jødisk, amerikansk statsborger og har bodd lenge i Tyskland, men kommer fra Tyrkia. Hun nevner ofte sin arabiske bakgrunn som noe som har formet henne som filosof. Er hun vestlig eller ikke-vestlig? Jeg vet ikke. Og hva ville Platon gjort om han fikk ansvaret for pensum på ex. phil denne høsten? Ville han sett på seg selv som en vestlig filosof, mest sannsynlig ikke. Han ville nok først og fremst tenkt at han tilhørte Midtøsten.
30.07 kommer det et nytt innspill, stadig positiv til «avkoloniseringen». Postdoktor Joakim Sandset sier: – Én del av debatten handler om hvert enkelt fags historiografiske etterslep fra kolonitiden, men en annen ting er hvilke praksiser som utøves i akademia. Universitetene skal gjenspeile befolkningen. Vi trenger ikke radikal kvotering, men i ansettelsesprosesser har en jo vært veldig gode på kjønn i Norge. Men vi er dårligere på minoritetsbiten. Oppfordringen til minoriteter står i jobbannonsene, men står det bare for å stå der eller har en faktiske mål om mer mangfold?
Ingenting er hellig
Det åpnes for å endre pensum. Det åpnes for å kvotere inn minoritetsansatte. Det åpnes for at Athenernes tanker om filosofi og demokrati egentlig tilhører Midtøsten, ikke Europa. Det henvises til unike enkelttilfeller av tyrkiskjødiske fra Amerika som er bosatt i Europa. En ting er klart; ingenting er hellig. Siden det virker som om majoriteten av akademisk ansatte er positive til forandringene, er det grunn til å frykte en ubalansert prosess. Å endre fysiske lover kan de ikke, men å endre vektleggingen av filosofisk, idehistorisk og historisk pensum, og slik påvirke generasjoner, det kan de.
Hvorfor snakkes det ikke om den enorme koloniseringen som arabiske land har gjort opp gjennom historien? Hele Nord-Afrika har sterkere bånd til det arabiske enn det europeiske i dag. Ikke minst på grunn av islam. Likevel er det til Europa de afrikanske migrantene kommer.
Mener akademia at Europa skylder verden å forandre seg og sin identitet som en botshandling for fortiden?