For noen år siden – denne kommentaren har dessverre blitt liggende i skrivebordsskuffen – deltok jeg i en nettdebatt om det den gang nye kristendoms-, religions- og livssynsfaget som flere av debattdeltakerne hevdet at var i strid med menneskerettighetene. Jeg bad den ivrigste til å påkalle menneskerettighetene om å forklare hva disse gikk ut på, og hvorfor vi var forpliktet til å følge dem. Svaret jeg fikk, var at det fikk jeg finne ut selv. En annen debattdeltaker erklærte at Norge ikke ville være et demokrati om vi ikke respekterte menneskerettighetene.
At deltakerne i en norsk nettdebatt ikke klarte å gi noen fornuftig begrunnelse for menneskerettighetene er ikke underlig. Da FNs Menneskerettighetserklæring ble vedtatt i 1948, bad De forente nasjoner 150 filosofer og tenkere fra hele verden om å lage en begrunnelse for menneskerettighetene. Filosofene og tenkerne klarte ikke å enes om en begrunnelse, så Menneskerettighetserklæringen ble en oppramsning av rettigheter uten noen begrunnelse.
Menneskerettighetene lar seg ikke begrunne. Om det er slik at vi har visse rettigheter fordi vi er mennesker, burde en undergruppe av mennesker, for eksempel innbyggerne i et land, med minst like stor berettigelse kunne gjøre krav på å ha diverse rettigheter i kraft av å tilhøre denne undergruppen, for eksempel retten til å beskytte sin religion og kultur. Kun en håndfull verdier og forestillinger kan gjøre krav på å være universelle, altså noe alle, uavhengig av deres kulturbakgrunn, bør kunne enes om. For eksempel at det er uakseptabelt at myndighetene i et land prøver å utrydde en del av befolkningen, at dødsstraff og tortur er problematisk, og at alle har krav på en rettferdig rettergang. Dessuten er det grunn til å tro at nesten alle vil betrakte det å kunne forsørge seg selv – som i dagens verden åpenbart ikke har status som en menneskerettighet – som en grunnleggende rettighet. Kun disse verdiene kan eventuelt betegnes som menneskerettigheter. Ytringsfrihet, flerpartistyre, forbud mot bønn i skolen, homofili og alt mulig annet som i dag fremstilles som menneskerettigheter, kan umulig være en menneskerett.
Til tross for at menneskerettighetene ikke lar seg begrunne, kreves det at alle skal respektere dem. Menneskerettighetene påkalles for å forsvare angrepskriger, som fremstilles som «humanitære intervensjoner». Menneskerettighetene brukes til å tvinge land til å føre en selvutslettende asyl- og innvandringspolitikk. Alle skolebarn skal lære om menneskerettighetene. En lærer som erklærte seg som motstander av menneskerettighetene, ville trolig bli oppsagt.
Har verden beveget seg noe særlig fremover siden middelalderen da alle blindt måtte tro på Gud?