Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Per Sandberg kan være befriende med sin folkelige og røffe stil. Men han kan også være plagsomt provoserende. Han er ingen vanlig politiker, han er sta som en bukk, men følger vanligvis en godt uttenkt plan.

Ikke alle forstår hva han driver med, og mange tolker ham i verst mulig mening, uansett. Han er en slags politisk lausbikkje, som kan tillate seg hva som helst, og som gjerne bjeffer hissig når noen stiller spørsmål om hans opptreden. Slik får han folk til å rygge tilbake. Han har lært seg en effektiv måte å møte kritikk på som er folkelig og effektiv – fordi han har det i kjeften.

Men Sandberg er faktisk første nestleder i Frp og statsråd, og derfor ingen hvem som helst. Det må være naturlig å spørre: Hva driver han med i Iran, en despotisk, islamsk stat, sammen med en elskerinne som tidligere har flyktet fra landet – sannsynligvis med bidragspenger fra den norske stat – og som i det neste øyeblikk pleier omgang med diplomater fra det samme landet? Hva har skjedd? Dette oppfattes av mange som en interessant akrobatisk øvelse som vekker nysgjerrighet.

Fisk er Sandbergs favorittgreie, og han har tidligere uttalt at Iran er verdens raskest voksende marked for bearbeidet fisk. Men ikke alle agn kan godkjennes for å tekkes presteskapet i Teheran. Ikke alle tilnærmelser til landet er smart, hverken for Frp eller for Norge.

Ifølge Amnesty topper Iran statistikken over henrettelser. Og antall henrettelser fortsetter å øke. Dødsstraff praktiseres hyppigere i perioder med opptøyer. Målet er naturligvis å spre frykt. Henrettelsene skjer ofte ved offentlig henging på torg, gjerne i mobile kraner. Henging langsomt i heisekran er ekstra grusomt siden ofrene er i live i flere minutter. Torleiv Rognum, professor ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo har beskrevet dette inngående, for dem som orker å lese det.

Også steining praktiseres i landet, tross massive protester fra verdenssamfunnet. Folket holdes i et jerngrep, med tortur, arrestasjoner og forsvinninger. I det hele tatt er Iran et svært brutalt regime og dessuten et av verdens mest korrupte. Pengene Iran tjener på olje brukes på internasjonal terrorisme og rivaliseringen med Saudi-Arabia.

Iran bruker dessuten enorme ressurser på å utvikle atomvåpen og stiller inn alle sikter mot Israel, som skal utslettes. Retorikken er den samme som i nazismens Tyskland, jødene er syndebukken og skal tilintetgjøres.

Det avgjørende spørsmålet i Sandberg-saken er – hvorfor er Per Sandberg villig til å ofre Israel for fisk til Iran? Mange opplever dette som en svært ødeleggende strategi for Fremskrittspartiet, som alltid har stilt opp for jøders sikkerhet og Israels grenser. Men som vi alle vet, Norge lar aldri en anledning gå fra seg til å blande seg inn i internasjonale konflikter. Og med fisk kan det bli glatt.