Flyfoto av Kristiansand. Foto: Lise Åserud / SCANPIX.

Over store deler av den vestlige verden er det mange som mener at de tradisjonelle, gamle mediene ikke lenger er kritiske til etablissementet og etablerte sannheter, og at de er pregede av politisk korrekthet. Dette har lagt grunnlaget for nye medier, som for eksempel Resett.

Dette fenomenet kommer også til utrykk på lokalt nivå. I Kristiansand har en debatt kring et planlagt kunstmuseum, kjent som Kunstsiloen, og det som oppleves som unnlatenhet eller konfliktskyhet fra Fædrelandsvennens side, medført at det er blitt startet en ny, lokal nettavis. Avisen, som er kalt Sørlandsnyhetene, har ingen egen hjemmeside og opererer kun på Facebook.

Det nye kunstmuseet, som vil huses i en gammel silo ved havnen, skal etter sigende fylles opp med en kunstsamling tilhørende milliardæren Nicolay Tangen, som er bosatt i London. Sørlandets kunstmuseum (SKMU) hevder at museet kan få så mange som 270 000 besøkende årlig, 15 000 flere enn Munch-museet i hovedstaden hadde i 2016.

Einar Øgrey Brandsdal er en av nettavisens sponsorer, samtidig som han også bidrar med innehold, og var blant initiativtagerne til den nye nyhetsformidleren. Han er forretningsmann og driver med netthandel, og har vært aktiv i samfunnsdebatten i Kristiansand de siste årene. Han forteller Resett at initiativet til en ny nettavis bunner i motstand mot kameraderi og korrupsjon i lokalsamfunnets øvre sosioøkonomiske stand, og blant politikerne. Det hele startet rundt nyttår.

– Det begynte med en artikkel i Fædrelandsvennen der det ble opplyst om at Cultiva, som er en stiftelse opprettet av kommunen, skulle gi 100 millioner til Kunstsiloen i Kristiansand. Jeg kommenterte saken, noe som fikk svært god respons. Fædrelandsvennen ringte meg, og spurte meg om jeg ville være med på å lage en sak om det. Jeg takket omsider ja, de lagde så en sak på det, og det tok helt av. Jeg mener at det er galt at samfunnet skal bruke så mye penger for at en milliardær skal få stille ut kunst, forteller Brandsdal.

Han opplevde at han ble latterliggjort i Fædrelandsvennen for å mene dette.

– De fremstilte meg som en klovn. Ordfører Harald Furre (H) mente det var «useriøst». Samtidig fikk jeg mye støtte også. Redaktøren i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, sa til meg at det aldri hadde vært så mye engasjement rundt en sak. Hver gang det blir skrevet om stenges kommentarfeltene.

Brandsdal begynte å skrive mye på Facebook, det ene ledet til det andre, og etterhvert ble ideen om Sørlandsnyhetene født.

– Jeg begynte å uttrykke meg på Facebook, med hjelp fra flere andre, og det skapte et enormt engasjement. Så besluttet vi at vi skulle starte et nytt medium. Vi opplever at vi ikke får svar på våre spørsmål og bekymringer, at ting blir gjort på bakrommet, og at lokalavisen ikke stiller kritiske, granskende spørsmål.

Brandsdal mener at debatten rundt kunstmuseet viser at lokalavisen i byen ikke gjør jobben sin.

– De forventede besøkstallene henger ikke på greip. 270 000 besøkende årlig, for kunst som for de fleste er ganske uinteressant. Dette handler rett og slett om helt ordinær samtidskunst. Dette, kombinert med lokalpressens manglende kritiske spørsmål, har utløst en del konspirasjonsteorier også. Derfor trenger Kristiansand et nytt medium, slår han fast.

Han er ikke overbevist om at Tangen lar kommunen stille ut sin samling kun av egen velvilje.

– Nicolay Tangen har fremstilt det som om han gir sin kunstsamling til kommunen i gave, når han egentlig kun har gitt dem disposisjon til å stille ut verkene. Jeg har utfordret ham på hvorfor han ikke bare gir dem. Han har ikke svart. Ifølge intensjonsavtalen skal han også ha rett til å låne inn andre egnede verk, og det skal benytte seg av de fordelaktige skattesatsene man får ved import til et offentlig museum. Det hele virker litt suspekt for mange, sier Brandsdal, og konstaterer:

– Tangen har donert maleriene til en stiftelse han selv har opprettet, og kommunen har rett til å stille dem ut. Til gjengjeld skal skattebetalerne bruke 630 millioner på å lage et museum.

Ifølge ham er også mange politikere usikre på hvordan det hele egentlig henger sammen, og er åpne om dette på tomannshånd, uten å våge å uttrykke tvilen offentlig.

– Ordføreren skrev i et brev til regjeringen om denne fantastiske gaven kommunen angivelig hadde fått, og påstod der at samlingen var verdt 220 millioner kroner. Senere er det fremkommet at samlingen er verdt mer beskjedne 42 millioner kroner. Jeg spurte ham om dette også, uten å få svar, forteller Brandsdal.

Det forbindes imidlertid med en viss risiko å uttrykke meninger som ikke er i tråd med rådende politisk korrekthet. Skribentene i Sørlandsnyhetene har alle valgt å være anonyme, bortsett fra Brandsdal selv, som har vært åpen om at han sponser siden. Han forteller at han har opplevd at flere prominente personer i byen har advart ham om ikke å gi uttrykk for visse meninger, dersom han ønsker å dra nytte av gode forbindelser.

– Vi er så hatet. I Høyre har de fått munnkurv, det vil si at de ikke kan kommentere eller like saker fra vår side. Vi vokser imidlertid svært raskt, og vi ser at en og annen politiker våger seg frem hos oss. Vi skrev forleden en artikkel der vi tok for oss potensielle kandidater innad i Høyre til ordførervervet, i stedet for nåværende Harald Furre, og la ved en meningsmåling. Renate Heggland fikk 80 prosent oppslutning på målingen, og Furre fikk 20, forteller Brandsdal.

Sørlandsnyhetene har vokst med rasende fart, og siden passerte nettopp 15 000 følgere. Det bor til sammenligning nesten 90 000 mennesker i Kristiansand kommune. Det oppgis av avisen selv at de søker å opplyse sørlendinger om hvordan de styres, og lage nyheter av høy kvalitet og kritisk art.