Ifølge den østerrikske avisen Wochenblick, som har kontinuerlig fokus på EU, migranter og integrering, har Macron bedt om en ”generell mobilisering” av den franske befolkningen, med henblikk på å få det skakkjørte landet på rett kjøl.
Presidenten oppfordrer befolkningen til å skape ”det aktsomme samfunn”, der borgerne skal bidra til politiets arbeid.
Franskmenn som ikke vil hjelpe det hardt utsatte franske rettssamfunnet, betegnes av Macron som ”medskyldige” – en direkte trussel mot dem som på grunn av frykt vegrer seg mot å angi farlige kriminelle. Macrons budskap ble formidlet i en tale til franske borgermestre og politikere i mai 2018.
Frankrike har 1500 såkalte ”sensitive” områder, som er dominert av innvandrere og etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn.
Kornelia Kirchweger i Wochenblick mener at president Macron egentlig har gitt opp å løse problemene i det som offentlig benevnes ”Republikkens forsteder” – folkelig kalles det ”no go-soner” også her. EUs største muslimske populasjon teller 6,5 millioner mennesker, 10 prosent av befolkningen.
Kirchweger spår at Frankrike vil oppleve en massiv sosial eksplosjon. Hun skriver at Macron ikke aner hvordan han skal takle problemene i ”No-go-soner”, og hun er særdeles krass i sin konklusjon når det gjelder Macrons styresett: ” Frankreichs Strahlemann, Präsident Emmanuel Macron, kann sein Land nicht mehr regieren!”(Frankrikes smilende president Emmanuel Macron, kan ikke lenger regjere sitt land!)
Ikke mye trøst å få på hjemmebane
Den franske presidenten er igjen ille ute, og han får liten oppmuntring i fransk media. Som heller gjør alt for å piske opp stemningen mot presidenten. Episoden med den voldelige og privilegerte livvakten har vært godt stoff i fransk presse, og kritikken mot Macrons vurderingsevne og rådgivere har vært nådeløs.
Nyheten om at Macron brukte over 240.000 kroner på sminke og make-up artist på sine første tre måneder som Frankrikes president falt ikke i god jord hos franske arbeidere. Dermed falt populariteten med ti prosentpoeng. Vanlige folk oppfatter det som ubehagelig når presidenten påminner dem om solkongens groteske utskeielser. Fortsatt er det den franske stat som betaler. Beløpet kom først frem i det franske nyhetsmagasinet ”Le Point”, og er blitt bekreftet av Macron selv. Selv om han for fremtiden lover en rimeligere make up- konto, er skaden allerede skjedd.
Ifølge avisen ”The Guardian” har presidenten ytret ønske om å gi kona den formelle tittelen ”førstedame”. En slik rolle ville ha krevd et separat budsjett for presidentens partner, noe den franske grunnloven ikke tillater, og dermed ser vi en ny massiv proteststorm fra media og opposisjon.
Stadig flere franskmenn etterlyser sunt folkevett hos presidenten og rådgivere som kan avverge opplagte tabber. Men det pompøse er blitt et varemerke for Macron, og han har valgt en autoritær og royal stil. Han ignorerer kritikk, og kan ikke skille mellom den internasjonale, globalistiske makteliten og den franske middel- og arbeiderklassen på gateplan hjemme. Derfor snubler han rett som det er.
Macron liker å tenke seg at han er en slags Napoleon i fransk historie. Som president flyttet han inn i Elyséepalasset i Paris. Men nettopp her, i Salon d’argent, undertegnet Napoleon sin andre abdikasjon 22. juni 1815. Akkurat denne symbolske, historiske begivenheten kan ikke ha vært direkte inspirerende for den nye presidenten.