I desember kom «journalister» som Eirin Eikefjord (Bergens Tidende) og Inger Merete Hobbelstad (Dagbladet) med dårlig kamuflerte oppfordringer til sensur av Julian Assange og John Pilger, verdens antagelig mest anerkjente/dekorerte journalist. Dette applauderte bl.a. VGs Anders Giæver. Ingen av mainstream-journalistene i Norge tok meg bekjent til orde mot Eikefjords og Hobbelstads kalde gufs fra fortida.
De protesterte heller ikke da Assange ble satt i totalt isolat for noen måneder siden, uten internett og telefon og med strenge restriksjoner på besøk. Og de protesterer heller ikke nå som Assange blir utvist fra Equadors ambassade i London som har vært hans beskyttelse mot USA/UKs forfølgelse i flere år.
Norske/vestlige mediers holdning til hva som skjer i andre land styres av USA/NATO/EUs holdning til landene, noe som blir svært tydelig i tilfeller som Libya, Syria og Ukraina. Men også ift opptøyene i Nicaragua de siste månedene, hvor mediene tier om USAs sanksjoner mot landet og USAs støtte til de voldelige opprørerne der, mens de taler ensidig negativt om landets myndigheter.
Norske/vestlige journalister er maktas leiesoldater og det er de nødt til å være, for ellers har de ikke noe levebrød. Da blir de nødt til å finne seg et ærlig arbeid. Hvis de hadde vært like kritiske og pågående i utenriksjournalistikken som de var ift bl.a. Trond Giske kunne de ha stoppet Norges bidrag til krigene mot Libya og Syria. I steden opptrer de som propagandister for krigene.
En ny artikkel av Caitlin Johnston, oversatt til norsk og publisert av Steigan/Mot Dag, beskriver dette:
«I teorien skal journalistikk bidra til å skape en informert befolkning og sørge for at makthaverne holdes ansvarlig. Dette er årsaken til at journalistikk er det eneste yrket som er nevnt i USAs statsforfatning, og årsaken til at pressefriheten har vært beskyttet av grunnloven gjennom hele USAs historie. Dagens presse forsømmer å beskytte Julian Assange, fordi den har ingen intensjoner om å bidra til å skape en informert befolkning eller å sørge for at makthaverne stilles til ansvar.
Dette er ikke et forsøk på å antyde en stor, hemmelig konspirasjon blant journalister i USA. Det er ganske enkelt et faktum at plutokrater eier mesteparten av media i USA, og ansetter personene som leder disse mediene. Noe som naturligvis har skapt et miljø der den beste måten å avansere i karrieren, er hele tiden å sørge for at man ikke støter establishmentet, som plutokratene har bygd sine respektive imperier på.
Dette er årsaken til at du ser ambisiøse reportere snuble av iver på Twitter for å være først ute med en fyndig setning som fremmer establishmentets agenda hver gang siste nytt gir dem en anledning til det: de er klar over at deres tilstedeværelse i sosiale medier blir vurdert av potensielle arbeidsgivere og allierte når det gjelder lojalitet til establishmentet. Dette er også årsaken til at så mange ferske journalister angriper Assange og WikiLeaks så ofte som mulig».
De eneste mediene som støtter Assange er uavhengige medier. I USA medier som Consortium News, World Socialist Website, Disobedient Media, Antiwar og Common Dreams.
I Norge medier som Steigan, Friheten og Derimot.
NRK, TV 2, Dagbladet, BT, VG osv. er slett ikke uavhengige, de bare later som.
Politikerforakt er et velkjent og velfortjent fenomen som bør suppleres med medieforakt.