Sverigedemokraterna presenterte tirsdag valgplakater uten et politisk budskap. Hensikten er å endre velgernes bilde av partiet, som går mot et brakvalg.
Én måned før svenskene går til urnene, la det omstridte, innvandringskritiske partiet fram sine valgplakater i Stockholm.
I stedet for konkrete, politiske budskap får velgerne i ukene fram mot valget se leende og avslappede partitopper kledd i lyse farger og den kortfattede teksten «SD2018″.
– Velgermassen er nokså lei av politiske slagord og utspill. Vi skal ikke jobbe med slagord, sier Sverigedemokraternas kommunikasjonssjef Joakim Wallerstein ifølge nyhetsbyrået TT.
Han tror velgerne allerede vet hva partiet mener i ulike saker, og at man derfor ikke trenger å løfte det fram.
– Vi vil i stedet snakke om vrangbildet som finnes av oss, sier Wallerstein.
Ifølge ham handler denne karikaturen om at SD bare består av unge, sinte menn. Wallerstein mener dette er et feilaktig bilde, og hevder man får et helt annet inntrykk hvis man for eksempel går på møter i SDs lokallag.
I forkant av valget 9. september er det største spenningsmomentet hvor stor oppslutning Sverigedemokraterna får, og ikke minst hvordan de øvrige partiene vil forholde seg til dem etter valget.
SD har kommet som en rakett de siste to valgene og vokst fra en oppslutning på 2,9 prosent i 2006, 5,7 prosent fire år senere til 12,9 prosent i 2014.
Nå viser et gjennomsnitt av de siste meningsmålingene at Sverigedemokraterna ser ut til å få 22,5 prosent av stemmene. Det vil i så fall gjøre partiet til landets nest største, knapt bak Socialdemokraterna.
Valgforskere har konkludert med at SD for fire år siden vant 163.000 velgere fra det konservative Moderaterna, 97.000 fra Socialdemokraterna og 53.000 velgere som tidligere ikke hadde stemt.
Andelen kvinner i SD har økt, men 75 prosent av partiets 30.000 medlemmer er menn. Blant nyinnmeldte er imidlertid fordelingen jevn mellom kjønnene, ifølge Wallerstein.
SD har lenge jobbet med å endre bildet av partiet, og allerede i 2012 ble en kommunikasjonsplan om å vaske bort stempelet som en gjeng «unge, sinte menn» vedtatt.
Det bildet partiet ønsker å formidle, er at man er en folkebevegelse som har stor bredde og består av samfunnsengasjerte personer med ulik bakgrunn.
Sverigedemokraternas fremvekst de siste årene har fullstendig endret svensk politikk. Fra 2006 til 2014 ble landet styrt av en borgerlig allianse under ledelse av Moderaternas Fredrik Reinfeldt. Men Sverigedemokraterna var ikke med i denne alliansen, og situasjonen ble kaotisk da verken den borgerlige firepartialliansen eller de rødgrønne partiene fikk flertall i valget i 2014.
Socialdemokraternas Stefan Löfven overtok som statsminister, men det ble regjeringskrise allerede samme høst da han ikke fikk flertall for sitt budsjett.
Löfven la fram planer om nyvalg, men krisen ble løst gjennom en avtale som stengte Sverigedemokraterna ute. Kjernepunkter var at lederen for den største partikonstellasjonen skulle slippes fram som statsminister, og at minoritetsregjeringer var garantert å få gjennom sine budsjetter.
Avtalen skulle gjelde fram til 2022, men ble brutt allerede i oktober 2015 da Kristdemokraterna forlot den. I praksis gjelder imidlertid avtalen fortsatt, og Löfven er stadig statsminister.
(©NTB)