Det iranske regimet står for fall. Det er store problemer i Iran, folk får ikke lønn for arbeidet sitt, mange må legge seg sultne. Det er kanskje ikke så mye vi i Norge kan gjøre, men boikott er ett viktig våpen for å tvinge regimet til endring. Vi vet at små forseelser og brudd på sharia-lovene ofte fører til strenge straffer. For eksempel er det etter iransk lov straffbart for en kvinne å være sammen med en mann utenfor ekteskap. Likevel tar dere sjansen på å reise til Iran som et par, og hun tar sjansen på å ta av seg hijaben. Flere kvinner i Iran har blitt pisket eller fått opptil 20 år i fengsel for dette.
Det er fint at du ofrer deg for å redde en ung kvinne som Bahareh mot pisking ved å fortelle at dere er kjærester! Du redder kanskje en, men hva tenker du er ditt ansvar som en representant for Norges regjering, når du reiser til Iran? Føler du overhode noe ansvar for å hjelpe eller forsvare noen av de millioner av andre som utsettes for strenge straffer i Iran? Det går kaldt nedover ryggen på meg når du på Dagsnytt 18 sier at Iran er et misforstått land. For meg høres det ut som du enten ikke forstår hvor mye kvinner der lider, eller så bryr du deg bare om din kjæreste. I Norge har vi mange eksil-iranere, som har måttet flykte for å redde sine liv fra det iranske regimets forfølgelse. ER det vi eller du som har misforstått?
Jeg lurer på hvordan en topp-politiker som deg, som er del av regjeringen, kan reise på ferie til en av verdens verste diktaturer uten å ha reflektert mer over din rolle og ditt ansvar. Slik du har agert er du med på å ødelegge for oss som prøver å få dette regimet til å endre sine lover, eller enda bedre underkaste seg folkets vilje gjennom å åpne for fri demokratiske valg!
Mens mange land i verden boikotter den iranske regjeringen, forteller du at dere planlegger nye forretninger i Iran. Når ministeren Sandberg uanmeldt reiser til Iran og forteller at det ikke var noe problem å reise rundt i landet, er det veldig overraskende å høre, for vi andre vet at når man reiser til landet som minister, journalist, eller bare som turist, må man alltid ha med seg en regimeoppnevnt guide som også fungerer som regimets hjelpsomme spion. Fra det du forteller, virker det som det for dere var enkelt og uproblematisk å reise rundt i landet. Det får meg til å lure på hvem det var som vare deres venner og reisefølge i Iran.
På den ene siden snakker du fritt og kritisk om det diktatoriske landet Iran, men på den andre siden snakker du om å bygge business med Iran. Hvilke av dine uttalelser skal jeg tro på? Du gir meg en ekkel følelse av at du har urene kontakter med dette regimet!