På varme sommerdager som vi opplever i år, hører jeg naturlig nok på «En sommerdag» med Postgirobygget. Men hvis man tenker over det, er det en veldig «norsk» sang. Den illustrerer godt det vi har som positive trekk ved den norske kulturen.
Jeg vil gjerne skrive om på historien i teksten med en tenkt historie: En mann går på stranden, hvor han observerer en kvinne som soler seg toppløs (OK, litt 80-talls, men det er ikke utenkelig selv i våre dager). Kvinnen legger merke til ham og innleder en samtale. De finner ut at de trives i hverandres selskap, og han inviterer henne til hytten sin, hvor de griller noen spareribs og tar seg noen øl.
Neste dag møtes de igjen på stranden, hvor mannen blir introdusert til kvinnens venninne. Sistnevnte har med seg sin tre år gamle datter, som plasker bekymringsløst i vannkanten, kun iført Evas drakt. Mannen tar en tur i butikken og på polet, kjøper reker og hvitvin som de alle koser seg med i fjæra.
Det er ingen spesiell historie, vil du kanskje si. Dette kan skje hvor som helst i Norge en sommerdag ved stranden. Og i dagens Norge er det fortsatt mulig å oppleve slike historier. Men hvis noen middelalderske kulturer får sitt innpass, er det ikke sikkert at vi vil kunne nyte denne friheten. Med nye regler som er tuftet på en arkaisk moralkodeks, kan kvinner glemme å sole seg toppløse, de skal tildekkes. De kan ikke snakke med en mann som ikke er familie eller sin ektefelle. Ingen kan hverken spise svinekjøtt eller drikke alkohol. Treåringen må være tildekket fra topp til tå.
Noen vil påstå at det ikke vil skje, da det ikke er mange nok innvandrere til å få innført slike regler på demokratisk vis. Per dags dato er nok det riktig. Men de har med seg medspillere, de selvutnevnte liberale og tolerante. I frykt for å fornærme de nyeste innbyggerne i landet, vil de ekstremliberale oppfordre folk til å dekke seg til. Og de vil sikkert innskrenke (eller forby) alkoholsalg av samme hensyn. Vi har partier som med forskjellig utgangspunkt gjerne tar til seg nok en grunn for å legge restriksjoner på alkoholsalget.
– Det æ’kke mulig, sier du kanskje. Men mange steder i Norge er det innført kjønnsdelt svømmeundervisning. Noen steder under dekke av å unngå kroppspress, andre steder er det åpenlyst at det er religiøse krav som ligger bak.
Det er nesten som jeg føler meg som rasist fordi jeg synes innvandrere må akseptere at vi kan kose oss med et glass hvitvin i fjæra; menn og kvinner som kun har en sosial grunn for å være der, også folk som ikke er i familie. Er jeg intolerant fordi jeg sender grillpølser med barna på klassetur?
Jeg tror ikke det. Jeg vil ikke nekte noen å gå i hijab, selv om jeg mener de melder seg ut av samfunnet på den måten. Men de som påstår de er tolerante, er i virkeligheten det motsatte. I sin streben etter å være tolerant overfor middelalderkulturene, påfører de de ekte liberale en ufrihet.