Hadia Tajik hadde ikke mye forståelse for norsk kultur som annet enn brunost og noe annet fortullet som hadde til hensikt å illustrere at vi knapt eier kultur her i landet i en debatt i fjor høst. Samt, implisitt, at der derfor er intet å miste i forbindelse med islamsk innvandring, altså intet verdt å beskytte.
En for meg uhyrlig påstand. Andre protesterte mer eller mindre iherdig med forskjellige innspill og argumenter. Men spesielt ett ble ikke kraftfullt nok fremført – kanskje det viktigste – noe jeg enkelt påminner mine lesere om med dagens overskrift.
Som 80-åring kommer jeg fra en tidligere tid da ditt «ord» var din selveste ære, og ditt rykte (på engelsk «Your word is your bond»), men den gammeldagse kulturen snakkes det ikke lenger om. I mange fjerntliggende land, så som også i Tajiks islamske opprinnelses-land, Pakistan, rår det stor ukultur. Den er oss både inntrengende og påtrengende, nå i en farlig grad – la oss her være helt ærlige og politisk ukorrekte… For norsk fengsler fylles opp med kriminelle fremmede, og voldelighet taler sitt tydelige sprog, dog det tildekkes bevisst. For ingen «liberalere» vil tilkjenne seg selv ansvar eller skyldighet.
Norge var et homogent egalitært likhetssamfunn med dugnadsånd som gradvis blir «befolkningsutskiftet» uten at politikerne gjennom folkeavstemning overhodet har spurt oss. Selv da vi hadde EU avstemning – og den gikk makteliten imot – ble den kynisk tilsidesatt som «bare» rådgivende, og det sågar to ganger. Grunnloven ble ikke «testet» mht eventuell suverenitetsavståelse, og politikerne med Gro Harlem Brundtland i spissen kjørte på med en i realiteten skjult EU-agenda, via EØS. Hadde vi holdt oss utenfor dette udemokratiske overnasjonale kostebinderiet hadde mye vært vunnet og/eller oss spart. Mange ble forført med ord som fri-handel, samt ekkoet av Chamberlains ord om ingen krig i vår tid. Sannheten er en helt annen, men likevel kjøres det fortsatt skamløst på, for ikke å måtte innrømme et totalt politisk feilspor.
Det «fargerike felleskapet» er fargerikt, men mangler felleskap. Som ung krigsjournalist advarte Winston Churchill fra Aden, syd på den arabiske halvøya, oss om islam allerede i 1899. Siden den gang har advarslene vært mange. Men etter Berlinmurens fall 1989 og kommunismens sammenbrudd, tok overmotet over i Vest-Europa. Dens fetter, sosialismen, trengte derfor nytt innhold, og EU-internasjonalismen dvs. oss «en-verden» og oss kontrollert overnasjonalt uten landegrenser, det ble sosialistenes og globalistenes erklærte mål. Følgelig måtte nasjonalstaten svekkes for å gi fri flyt av mennesker og varer innen «unionen». Medfølgende, beviselig, fikk vi narkotika, kriminell virksomhet samt fremmede inntrengere med en primitiv og voldelig kultur.
Dette er forenklet sagt om politikk tredd ned over hodene på oss. Argumentene varierte, alt fra Ap som ønsket seg nye klienter (velgere), til andre som la mer vekt på handel og vandel. Noen, som meg, håpet på mindre skatt innen et europeisk regime. Jeg tok feil, ikke fordi jeg er eller var imot skattlegging mht fellesskapets beste. Men fordi spesielt formues-skatten var direkte diskriminerende overfor norske eiere, til fordel kun for kjøpevillige utlendinger uten tilsvarende skatt og nasjonalt ansvar. Følgelig ble/blir endel norske bedrifter overtatt av utlendinger, en særs dårlig nasjonal strategi.
Mangfold blir det ikke tillitskultur av, kanskje tvert imot. Mangfold fikk vi heller ikke av pressestøtten som Ap også sto bak. De har også påstått, at integreringen går seg til. Nei, og atter nei, sannheten er at Ap ikke tenker på annet enn sin egen agenda, med «kapitalisten» Støre i spissen verdt mer enn 100 millioner. Hadde han og LO vært de norske arbeideres sanne venn og beskytter, ville de tatt vare på sine egne heller enn innvandrere. Nå pretenderes det febrilsk for ikke å måtte medgi at politisk makt og fordeler var det eneste som gjaldt.
Det er trist å måtte si det, at Høyre under Erna Solberg ikke er stort bedre. Hun lefler med alle, og er derfor ingens venn. Verst etter min mening er at hun ikke setter fedrelandet fremst, for det gjør hun ei ved å lefle med Angela Merkel, som iallfall er smart nok til å sette Tyskland først. For henne og tyskerne er EU gull verdt fordi det gir tysk industri et internt marked og en fordelaktig svak og konkurransedyktig euro-valuta, heller enn D-marken. Ikke rart Trump besværer seg over USAs handelsunderskudd når, i tillegg, både EU og Tyskland beskytter seg bak importtariffer, samt knapt vil betale Natos forsvarsutgifter.
At en borgerlig regjering ikke tydeligere ser viktigheten av USA som alliert, og er mer diplomatisk, det er forunderlig, spesielt etter «penge-støtten» til Clinton-familien som mange mener var ren politisk korrupsjon. Både Børge Brende og vår nåværende utenriksminister er som plaprende papegøyer av selvfølgeligheter og/eller slik instruert av sin statsministeren. Jeg trodde forøvrig at dersom noe var viktig for utenrikstjenesten var det diplomati… Dessverre, UD misbrukes i dyre dommer til innenrikspolitikk ved å pretendere oss en stormakt. I realiteten er vi en spurv i tranedans. Ikke minst derfor blir vi nordmenn «oppblåste» pærer av selvgodhet.