Josephine Baker i kjent positur. Foto: AP

Josephine Baker var på 20- og 30-tallet en sensasjon i entertainment verdenen. Den lille jenta fra St Louis i Missouri, hadde både indianske, afrikanske og jødiske aner. I en verden hvor sånne som henne ikke hadde en plass, dro hun til Paris. Der ble hun en sensasjon med sin babanskjørt dans.

Hun hadde en helt herlig løs dansestil som til de grader var både uortodoks, særegen, svært energisk, sensuell og ikke minst komisk. Bobby Farell i Boney M, var en av beundrerne, og han adopterte Josephine sin dansestil. Hun var i Norge mange ganger, og ble intervjuet av Erik Bye, seneste gang fire år før sin død i 1975.

Josephine Baker var blant de opptredende i TVs Nyttårsshow. Hun er her avbildet sammen med programlederen Erik Bye og Bergens-jenta Elin Halvorsen. Foto:Svein Hammerstad / NTB / Scanpix

Baker var aktivt med i motstandskampen i Paris under krigen, og kjempet hele sitt liv mot rasisme i USA. Hun adopterte mange barn av forskjellig etnisitet og religiøs bakgrunn, og kalte dem for «regnbue stammen». Hun ville bevise at selv om barna var veldig forskjellige, så ville de kunne være brødre og søstre selv om barna ble oppdratt forskjellig etter deres egen kultur, religion og tradisjon. Hun lagde en fornøyelsespark i Sør-Frankrike, hvor hun lot folk betale for å komme å se hvor lykkelig alle barna lekte sammen.

Baker her sammen med sin mann, musikeren Jo Bouillon, og noen av adoptivbarna deres. Foto: AP Photo/Pierre Godot

Unødvendig å si, men forsøket hennes var mislykket. Hun gav opp, og konsentrerte seg istedet om showbusiness igjen. Den 8. april, 1975 holdt hun et show med smakebiter fra sin 50 årig lange karriere. Til stede i salen var blant annet Sophia Loren og Grace av Monaco. Hun fikk noen av sine beste tilbakemeldinger noensinne på det showet. Fire dager senere fikk hun et hjerneslag og døde.

Josephine Baker mislyktes i å vise verden at man kan leve fredfullt sammen på tvers av religioner, kultur og tradisjon, men hun lyktes i å sette rasismen i USA på kartet og ikke minst som en banebrytende kvinnefrigjøringsfigur.

Baker går inn i historien som en av de største entertainerne noensinne.