Den første uken av august begynte russisk militærpoliti å etablere åtte observasjonsposter langs Golanhøydene med utsikt over våpenhvilen fra 1974 mellom Israel og Syria. Det skjedde helt etter den hemmelige avtalen mellom Donald Trump og Vladimir Putin fra møtet i Helsingfors, som Resett.no var den eneste nettavisen i Norge som skrev om.
Det var en symbolsk slutt på kampene i Sør-Syria, hvor den siste rebellbastionen enkelt ble beseiret på samme sted der protestene mot regimet først brøt ut i 2011, slår fagtidsskriftet The National Interest fast. De fleste opprørerne var enige om å forsone seg med regimet gjennom å bli reinkorporert i den syriske staten. Rundt ti tusen andre ble bilt nordover til Idlib-provinsen, en prosess med bussing og forsoning som har blitt vanlig.
Regimet har fått styrke, selvtillit og makt de siste tre årene siden Russland begynte å gripe inn. Nå er den syriske konflikten delt mellom tre områder som er under innflytelse av tre store koalisjoner. I øst er den amerikansk-ledede koalisjonen og dets syriske demokratiske styrker, SDF, i det nordlige Syria Tyrkia og dets syriske støttespillere, og i sentrum og resten av Syria har regimet kontroll støttet av Russland og Iran, oppsummerer The National Interest.
Veien videre
Den islamske staten er nesten helt knekt og har nå kun kontroll over ca. 1 prosent av det området bevegelsen tidligere kontrollerte. Så hva nå? Den tidligere amerikanske ambassadøren Robert S. Ford sier til The National Interest at Assad trolig vil forsøke å redusere den tyrkiske innflytelsen, og at han ikke kan forestille seg at Russland vil sette seg imot Assads innsats for å legge press på Tyrkia i Idlib. Men at Assad-regimet må være forsiktig, for ikke å provosere konflikt med Tyrkia og oppnå sitt mål over en lang prosess.
Tyrkias langsiktige planer i det nordlige Syria er uklare, mener fagtidsskriftet, som påpeker at Tyrkia investerer i utdanningsinitiativer i Jarabulus, Afrin og Al-Bab, og ønsker at millioner syriske flyktningene i Tyrkia skal komme tilbake dit. Tyrkia hevder å ha brukt 30 milliarder dollar flyktningleirer i området. Vil Nord-Syria bli en slags Nord-Kypros, eller vil det syriske regimet og Tyrkia finne en felles løsning?
Tyrkias intervensjon i Syria ble bare delvis utført for å støtte opprørerne. Hensikten var også å stanse fremgangen for den kurdiske bevegelsen People’s Protection Units (YPG), som Tyrkia hevder er en terroristbevegelse, men som er med i den amerikanskstøttede opprørsbevegelsen SDF, skriver The National Interest. Tyrkias mål har lenge vært å presse SDF tilbake til den andre siden av Eufrat.
Hva gjør USA?
Hva kommer så USA til å gjøre i det østlige Syria? The National Interest siterer USAs forsvarsminister James Mattis som i juli uttalte at «det kommer til å bli en lengre, tøffere kamp». Han mente USA ikke kunne forlate området uten å risikere at Den islamske staten kommer tilbake. The National Interest nevner flere muligheter:
1: En gradvis tilbaketrekking av USA-koalisjonen og forhandlinger med det syriske regimet, med risiko for nye kamper mellom SDF og Tyrkia.
2: En stabilisering med langsom tilbaketrekking gjennom flere år, unnskyldt med at IS enda ikke er hundre prosent beseiret.
3: Robuste investeringer i en autonom region i Øst Syria, slik USA gjorde i Nord Irak etter 1991, som førte til etableringen av den regionale kurdiske regjeringen. Amerikansk støttede styrker i Øst Syria kan være et virkemiddel mot iransk påvirkning i området.
Syrias sentrale rolle som geopolitisk brikke er ikke over.