Per Sandbergs dager som fiskeriminister er altså talte. Han ble tvunget til å trekke seg snaut tre uker etter at nyheten om hans kjærlighetsferie til Iran sprakk. Det var for mye ved hans handlemåte som var kritikkverdig til at dette strengt tatt kunne gå på en annen måte. I det minste når man ser det i sammenheng med at Sandberg har opparbeidet seg nokså mange «fiender» i løpet av årene, både i media, i andre partier og ikke minst i Fremskrittspartiet selv.
Det var talende at både Mazyar Keshvari og Christian Tybring-Gjedde var tidlig ute med offentlig kritikk av Sandberg. Carl I. Hagen er nå raskt ute og sier det var klokt av Sandberg å trekke seg. Vi skuer her skyggene av en langvarig kamp om makt og posisjoner internt i partiet.
Liberalister og nasjonalkonservative
Per Sandberg har vært «folkelig» opp gjennom alle år. For mange representerer han den opprinnelige Frp-velgeren. Direkte, sier det han mener, blir litt rød i toppen. Men internt i den indre krets har han vært en støttespiller for Siv Jensen, og derfor indirekte for en «elitistisk», liberalistisk og ettergivende linje. Siv har ønsket en lyseblå og «stueren» posisjon for Frp, og i den prosessen har Per Sandberg vært nyttig fordi han har hatt legitimitet hos en del av fotfolket og kjernevelgerne, som strengt tatt har ønsket seg et mer «ekte» Frp. Sandberg har vært et alibi.
Frps egen Christian Tybring-Gjedde sier det nokså klart:
– Sandberg har vært et mellomledd mellom dem som har stått for primærpolitikken og dem som har forsøkt å gjøre Frp elitistisk. Når Sandberg går ut av regjering, har man ikke det bindeleddet lenger, sier han til NTB.
Frp rommer forskjellige mennesker og interesser. Det er uenighet om hvilke og hvor sterke krav Frp skal stille til Høyre. Mange velgere – og Frp-politikere – mener at Siv Jensen gjør partiet meningsløst og svelger altfor mange kameler. For disse var også utnevnelsen av Tor Mikkel Wara et steg i feil retning, de mistet Sylvi Listhaug og fikk liberalisten Wara. Man husker kanskje også at Per Sandberg ble nevnt som en mulig arvtaker etter Listhaug.
Frp kommer neppe til å bryte opp og legge avleggere, i det minste ingen med nevneverdig suksess. Det mest hensiktsmessige både for liberalister og nasjonalkonservative (primærpolitiske) krefter i partiet er å finne et kompromiss. Men vinden blåser i de sistnevntes favør, partiet må igjen skape entusiasme blant sine kjernevelgere. Det innebærer også en tydeligere linje innad i regjeringen. Siv Jensen er i ferd med å vinne sine venninner Erna og Trine, men tape velgernes gunst.
«Bare» Per
Per Sandberg har nå også varslet at han går av som nestleder i Frp. Hans posisjon i partiet vil bli marginal.
Sandbergs sorti er tap av en alliert internt og et alibi overfor grasrota for «elitist» og partileder Siv Jensen. Men vi kommer ikke vekk fra at det også må være en utfordring for kjærlighetsparet Sandberg-Letnes.
Fiskeriministeren endte med å ofre alt for Bahareh, vil hun gjengjelde hans lojalitet nå som han «bare» er Per?